Det er viktig å føre fiske- og fritidsinteresser i arv, og det tar jeg på alvor. Som mange kanskje husker hadde jeg en liten turne i fjor høst hvor Jakob var på jakt etter karpe, hvor vi endte opp med en på 4,4 kg. Denne turen hadde vi med oss en venn av Jakob som også hadde lyst til å prøve karpefiske. Vi fisket med tre stenger, hvor avtalen var at vennen til Jakob fikk den første fisken uavhengig av hvilken stang den tok på, så var det Jakobs tur osv. Vi var vel en smule optimistiske når vi la opp til det opplegget. På den annen side var stengene ladet med relativt ferske BNB og krillers, så det var ikke noen grunn til å henge med hodet heller.

Vannet var sjokkerende varmt og det skjedde lite på stengene og det så ikke så lyst ut heller, siden fiskefreden til stadighet ble avbrutt av badende ungdom. Og er det noe alle over 40 år vet, så er det at ungdom er det verste som finnes. Mennesker som tilsynelatende uten mål og mening reker gatelangs, og i dette tilfellet damlangs.

Men jaggu etter 3 timers tid, så skjedde det noe på stanga og på BNB boilien faktisk. Fast fisk, som på tross av førstereis erfaring ble kjørt på en eksemplarisk måte. Håven var faktisk litt for liten for fisken, men jeg fikk lurt den opp i.

Småpene 5,7 kg viste vekta og det er respektabel karpe altså. High Fives, kule kallenavn ble utvekslet rundt dammen. Men da var det slutt. Nå skulle det bades og mer karpe ble det da naturlig nok ikke.

Få ting gjør meg bitrere enn å tenke på sørvrekorden til Jon og den forsommeren skulle den ryke en gang for alle, men det har vist seg vanskeligere enn jeg trodde. Det har blitt noen timer med trykking og greit med sørv egentlig, men de store har uteblitt. Det er gått i loff, mais og reke, samt kilovis av for, men uten de helt store resultatene. Kan ikke si at jeg har vært bort i de helt store fiskene heller, foreløpig toppfisk på sørvelig 605 gram….:

Ble en kjapp liten tur ut etter jobb i dag, ei økt fra ca kl 15 til 20, for å avreagere litt etter jobb. Lade batteriene…. .

Men måtte raskt bare kaste inn håndkleet, gadd bare ikke mer…. Fisker man sei så fisker man sei, og ikke torsk…. Som det var mengder av…. 2×3.4 kg,7. 5 kg, 10.0 kg og 6.5 kg.  Mista så en giga fisk, så dro jeg  rett hjem…. Fyrer grillen, spiser flintstek og drekker øl….

Oppe i dette fikk jeg attpåtil  ei lyr på litt over 5 kg.

• De to største…. Alt på makrell…. Fisket som sist….. Hvor var dog seien blitt av??? Nei, den var vel å hadde seg med vassilda… Et eller annet sted, ikke der jeg var…. . Torsken hadde bare spist kreps….

Den gamle mannen og havet…..

Jauda, og der var man jaggu invitert med til å joine det gode selskap. Takker for muligheten 🙂 En viss prestasjonsangst til og ta og føle på, men det er jo just sånn det må være i dette laget.  Min første post- eller i det minste et lite forsøk på en……… Begrenser meg derfor til det vesentligste…… Det har vært litt bonanza i det siste, da jeg har fått litt uttelling på min jakt på fisk av det grommere slaget, både ift størrelse og fighter egenskaper…… og da av alle ting på meite… 🙂 Normalt sett slenger sørlendingen ned ei rigle med 10-15 makk og seirykk av noe slag, og biter det ikke etter noen røkk og napp, ja så er havet tomt……. men ikke her i gården… Her ble ting gjort litt anderledes……. her var jobben å finne vassilda…. ja, det har vist seg å stemme bra det. for finner du den, så finner du også sei av litt grommere slag….. Men ikke si det videre!!

På første nedslippet dro det jo på noe gromt med en gang…. jeg hadde som vanlig rigget og satt ut flere stenger, da jeg trodde ventetiden kunne bli lang…. men neida, pang og en knarrelyd og et utras som fikk det til å krible både her, og det dro i gang.  fullt kaos og det var faktisk ikke mulig å løfte fisken fra bunn på en lang evighet….. og når en så fikk den opp og den nærmet seg overflata, hadde den jo selvsagt tosta seg inn i de andre tre snørene…… svømte jo i ring og fightet for sitt liv…. så helt greit det.

Vekt og målbånd måtte frem: 11400 og ca 125 cm Full jubel, litt måkeskrik, og ny pers 🙂

Slapp ned på nytt, kun en stang denne gangen…. man lærer jo tregt i min alder… men dog…. og der dro det på en ny……

Vekta viste 6.5 kg…. og den ble jo litt liten ift storebror da 🙂

Totalt har jeg nå de siste 2 turene landet sei på:

11400, 6500, 8800 og 7800.  Alle på 12 til 20 lbs stenger, på ca 140 m dyp, opphengere i form av små kroker agnet med makrell strimler….. (maks 2, 3 blir bare teit for da ryker det…. les: man lærer stadig) Vassilda duger godt til agn den å…..  Storseien, kan vel nesten kalle disse det, var alle proppet med store vassild……

Det rare er at du kun får småsei på alt annet….. 🙂

Og ja, man får litt havblikk etter 10 timer i rullende dønninger og sol fra blå himmel….. noe må man jo ofre for slik uttelling, ellers er det jo ikke verdt noe  🙂

Den gamle mannen og havet…….

Posedøgn eller påsadøgn, meningene er mange og sterke. Dette er et vidt og dypt sakskompleks, som vi ikke skal kikke nærmere på i denne omgangen.

Påsadøgn ble en greie utover på 2000tallet. Flere hadde fått fast følge, og det var liksom ikke like artig å skryte av antall tete- a-tetes lengre. Så ble det heller: Hvor mange påsadøgn har du? Jo flere døgn jo høyere kred. Alle vet at det å sove i påsa er et adelsmerke.

Påsadøgn har aldri blitt noen stor konkurranse, mer som noe en prater i 2 minutter om, før man begynner å prate om Korona eller Trump igjen. Jeg hadde årets førset påsadøgn i pinsehelga, en god start mtp at det er i sommerferien jeg har mine overnattinger og det tradisjonelt blir mellom 5 og 7 av dem.

Gisle og jeg har prata en del om steinbitten vi tror finnes på midtfjordsgrunna. Vi prøvde noen mislykka timer i påska, men var ikke fornøyd med innsatsen som ble lagt ned da. Vi hadde lyst til å prøve med garn utpå der, bare for å se at den finnes. For å få til det krever det mye båtkjøring. Alt for mye. Men om man sover over utpå grunna løser det problemet seg. I helga var det meldt nede i 3 sekundmeter ved Tautra fyr, nesten vindstille. Fine forhold.

Ut lørdagkveld, med garn og Gisles hjemmesnekra line. Uti med det, før vi fiska litt i djupskrenter etter lysing. Ingen lysing, men brosme, lange og torsk i størrelse: grei matfisk. Så opp på grunna igjen (Grunna er egentlig et kjempestort, grunt område med med dybder mellom 8 og 100 meter), uti med dregg, fiske litt hyse, hvitting og torsk, drikke en øl. Gisle skulle sove i kahytta, jeg hadde med hengekøye. Noen av de jeg bor sammen med lo av ideen med å ha med hengekøye; -ikke plass, ble det sagt, -altfor lavt og kort, ble det humret. Dem om det. Hengekøya fikk plass, og jeg kunne krype nedi påsan ved 02.30 tida. Hengende gode 2 cm over dørken. Allerede 03.30 var man i søvn, etter endel justeringer. Hengekøyer svinger flott på seg som følge av overraskende og økende bølgehøyde, noe som er fint, men ikke når det trangt. Da blir det dunking i kasser, kanter og rælinger.

07.00 var det bråvåkning. Gisle kjørt stor fisk. Han hadde merket godt den økende bølgehøyden nede i bauen. Med enkeltskrog blir det et jævla leven nedi der. Og hadde gitt opp soving. Torsk igjen.

Selv med nokså lite vind, ca 6 sekundmeter (yr.no leverte ikke helt) var bølgehøyden på grunna langt større enn forventa. Og såpass krappe at fiskinga ble vanskelig. Vi måtte være inne til kl 11.30 i anledning oldemor Gudruns 90 årsdag, i Selbu. Så vi gikk for line og garn umiddelbart etter ankerhevinga. På lina hang det trollkrabber, hvitting, og på en av de siste krokene, steinbitt. Ca kiloen. Skikkelig opptur, lell om liten. Garnet, som vi hadde satt noen nautiske mil nordafor, på en større flate med ca 20 meters vann, hadde vi nå voldsom tro på. Nedturen ble deretter. 13 stor havmus og en megastor pigghå. Et slags bruskfiskeldorado.

Mange spør om hva som er et godkjent påsadøgn. Mange diskusjoner har endt med slagsmål om akkurat dette, men det jeg bruker som utgangspunkt er; Du må overnatte i sovepose (selvsagt) på maks en syltynn skumgummimadrass eller noe oppblåsbart noe, under nokså kummerlige forhold. Du får altså ikke godkjent døgn i ei hytte, på en seng. Telt, dårlig egnet båt, hengekøye i naturen, åpen himmel, uteløe eller baki en bil, blir altså regnet som gullstandarden her.

Etter å ha jaktet storbuken, fått råd av en gammel mann og gått på gjengrodde stier så var det utvilsomt på tide med neste trekk. Det naturlige neste skrittet var å prøve etter sørv som normalt pleier å være i siget sånn i tampen av mai. Et klassisk feederfiske som mange etter hvert har som et kjærlighetsbarn innenfor meitefiske. Vi kjørte en klassisk engelsk åpning med hard feederforing fra start som nærmest ga umiddelbare resultater.

Litt trøbbel med klassifiseringen, men etter litt konsulentbistand fra Heier så kunne vi konstatere en småpen laue på 36 gram.

Det var nok litt flaks, litt som et tabbetrekk som motstanderen ikke oppdager, fordi det ble litt stille en periode før det var et fint napp i feederstanga som utløste et kontant mottrekk i form av et knallhardt tilslag. Det luktet en skikkelig fin sørv lang vei, men glede ble til skuffelse når medium brasma på 680 gram gled inn mot håven. En slags Magnus Carlsen som plutselig oppdager at han vinner VM-finalen med 2 poeng i stedet for 6. Det er greitt, men kunne utvilsomt vært bedre.

Ikke så lenge etter var det action i stanga og endelig var sørven på plass, men den var ikke gibba. Selv gikk jeg for loff som agn, mens Tobbe kjørte en gambit borte på kanten og gikk for mais. Det skulle vise seg å gi resultater. Han landet en mort på 270 gram, og flere sørv med beste notering på 215 gram. En periode var jeg en passant der jeg satt. Men heldigvis var Aljhekins kanon ladet og bang der satt det en fin pinne av en sørv på stanga:

(Dessverre har frisørene vært stengt i en lang periode nå – pga. Corona)

En sørv på 545 gram er like respektabelt som å vinne et parti med svarte brikker mot en antatt bedre motstander. Så døde sørvbettet litt hen og vi ble egentlig satt litt i patt. Et uventet ventetrekk fra Tobias ga likevel resultatet og kunne vise frem ei flire på småpene 145 gram:

Det fliret der var ikke lett å viske vekk! Det var kanskje ikke en armagedon av en tur, men likevel en gjennomgående trivelig og morsom tur med Tobias som en Cool Guy Fianchetto på siden. Noen få rokkeringer og justeringer, så er nok mye gjort.

Etter litt frem og tilbake endte vi i Nittedal på gamle jaktmarker og gjengrodde stier, agnet med tre loff med sikte på et actionfylt flytebrødfiske. Litt som tørrfluefiske, bare morsommere.  Allerede på parkeringsplassen ble vi møtt av nedslående nyheter.

En ekte nittedøling kunne informere oss om at: Elva itte hadde vøri så låg sia han var berre gutongen i 1932. Hvis døkk kjem for å feske raubuken no så blir e bærre gjørma. Så lo han på den måten gamle folk gjør. Ikke arrogant, ikke nedlatende, ikke ondskapsfullt. Det bare morer dem at mennesker yngre enn dem ikke skjønner en dritt.

Det var mildt sagt nedslående nyheter, men verre skulle det bli. Tobias, fra Sverige – landet som er verdens fremste leverandør av samfunnssatire – var i det lunefulle hjørne. Den gamle mannen hadde rett. Vannet var lavt og det var en del gjørme. Det kunne selvfølgelig ikke Tobbe unnlate å bemerke:

Tobbe: – Her var det jette mycket gjørma, det finnes ingan gjørme i Sverige. Sverige er jettebra!

Einar: – Det går ikke akkurat så bra med Sverige på andre måter da, folk dør jo som fluer der borte?

Tobbe: – Nej, det går jettebra!

Einar: – Det går vel kanskje ikke jettebra?

Tobbe: – Stefan och Anders sejer det går jettebra och da går det jettebra!

Det var nyttesløst, men Meitas har møtt tøffe odds før og vunnet. Vi begynte å sende brød nedover elva og mot alle odds tok en fisk. Jeg utnyttet omgivelsen til det maksimale og ålet meg gjennom grasset frem mot der fisken så ut til å stå. Men ingenting. Vent, der var det noe lenger ned. Jeg sendte Tobbe nedover for kanskje å fiske på en fisk til. Ikke lenge etter hadde Tobbe fast fisk.

Småpene 1675 gram, og den mest solide vederbuken Meitas har sett på en årrekke!

Tobbe: – Der ser u, vi trenger inte gamla menniskor. Dom bara surrer og klarar inte gje riktig råd eller nån ting.

Det virket for meg litt brutalt, men kanskje det kunne være noe i den svenske strategien likevel? I alle fall, så var det heat on og nå gjaldt det å lande vederbuk mens leken var god. Ikke lenge etter kunne jeg lande en buk på 1150 gram. Kanskje ikke noe å hoppe i taket av, men likevel… Det ble egentlig med det. Elva var ikke som i sin storhetstid for 10 år siden, hvor bukene stod tett nedover elvesiden. Det kan kanskje ha noe med at Nittedal fra 2017 sluttet å slippe kloakken rett ut i elva, noe jeg hadde lest meg opp på før jeg dro. Eller hadde den gamle mannen rett i at det var for lite vann i elva? Det manglet 50 cm vann for normalvannstand. Og var den svenske strategien feilslått? Trenger samfunnet gamle mennesker likevel. Sekunder før jeg skulle konkludere på spørsmålet nappet Tobbe opp en buk helt nederst på strekket på ca 1 kg som det rant loff ut av. Det var tydelig hvor de tre loffene vi hadde fisket med endte opp. Det var på tide og dra hjem.

Denne våren har vekket lysten etter litt real stam igjen, men de siste par årene har jeg funnet en plass et stykke unna E6-brua. Det er også fra denne plassen min personlige rekord og MR er fra. Problemet er at den ikke har levert fisk på over 1,5 kg de siste tre årene. Det var tide for plassbytte.

Denne gangen var det på tide å vende nesa mot E6, et godt valg skulle det vise seg. Stengene var agnet med cheddarpølse fra Gilde, men støyen fra E6 blandet seg med fuglekvitter og bjørkesus fra breddene til Ågårdselva.

Junior startet klart best og kunne etter en times tid lande en pen stam på 1.390 gram, noe som er klar Meitas Junior Rekord. Nice. Bare 30 min senere sånn i 20.30 draget smalt det til på stanga og den gikk umiddelbart opp i vannskorpa noe som er klassisk storstam tegn. Den veide 1905 gram og det sier jeg meg veldig godt fornøyd med. Så godt fornøyd at jeg tror jeg skal forsøke meg på den legendariske sørvrekorden fra Jon de neste par månedene.

Og ikke nok med det. 20 min senere hogg det på en stam på 1320 gram. E6 altså!

Endelig litt godvær i traktene. Dagen blei satt av til å prøve å få start på moteren jeg aldri har fått start på. Den blei hekta på hekken til en lokal Linder 440 eiet av Jeger og Fisk i Tromsø og som ligger i et naust noen hundre meter hjemmefra. Etter halvannen times tid med bannskap, telefonering til ChrisJohs og Kapteinen ga jeg opp å få start. Og tok årene fatt.  Mine to yndige piker var i fjære og var keene på en rotur. Så jeg rodde til dem og plukka dem opp, Utstyret som ga kveitesuksess i fjor var sandeel og stor haspel. Lite drift som det var lå jeg og kasta med dette mens pikene fisket middagsfisk. Hyse og småtorsk. Hadde kjenning med et par småkveiter før det banka på den lille sandeelen. Svært gøy på slikt utstyr. Steinhard kamp med viltre utras og etter en halv times tid kunne vi fortøye 31 kg kveite fordelt på 131 cm i rekka på båten. Familiemoro som tangerer både som feks Fredriksons Fabrik og fredagsvask. Kanskje også adjektivhistorie. Avslutta dagen med middag/kveldsmat på bål.

Alle var enige om at vi hadde hatt en god tur.

Så kom dagen vi dro. I månedvis hadde vi planlagt dette fiskeriet som skulle gi fisk i boksen og penger på bok. Christian hadde dått over båten en million gang. Ny motor var montert og juksahjulene oljet opp mm. Vi var klare.

Årets vær nordpå trenger man ikke gå mer inn på. Det har resultert i det drøyeste året hva landligge gjelder. Råfisklaget omtaler sesongen som «verste i manns minne». Fisk står det ikke på. Skreiinnsiget er stabilt godt og i år har prisene vært ekstra gode!

Vi hadde avtalt med vår venn Ørnulf om at vi kunne bo hos han. Der var ikke alt som det pleide. Etter Covid-19 startet for fult , gikk han fra 96%-0% over natta. Tjekkia har til og med stengt grensene sine både ut og inn.

Vind var det nok av denne gangen også. Hard nordvest som kom rett inn fra storhavet.  Kun de største båtene kunne runde Hånebba på tur ut mot kveitegrunnen og eggakanten. Første dag smøg vi oss til Hasfjordkjeften å satt bruk. Ei torskeline, en kveitva og to havteiner.

Andre dag skulle meldinga være god. Vi skjønte raskt at dette var vår eneste sjanse. Kl 06 var vi på tur ut fra Hasvik havn. Kar, stamper og utstyr var omhyggelig pakket og ikke noe ekstra dilldall var med. Stingen til Christian er en god fiskebåt , men selv her blir det smått med plass for to mann og fangst.

Vel fremme på feltet lodda vi litt før vi slapp ned på noe som så ut som fisk. Det ble tungt med det samme. Oppi 4 stortorsker ble sveiva opp med juksahjulet på hvert hal. Alt fra 100-140 meters dyp. På Hasvik får man kun levere sløyd så vi bytta på å sløye underveis. Tilslutt hadde vi alle kar og stamper full av fisk og båten lå lavt. Vi seig inn mot mottaket å fikk levert. 360 kg sløyd fisk uten hode. Ca 600 kg rund fisk.Med 30 kr pr kg ble det en grei sum for noen timer uttpå.

Så var det linetrekk. Etter å ha sveiva kilometervis med tong torsk på håndhjul var vi ganske gåen i armene. Her skulle Einar vært med sin håndjagerstamina. Nok om det. Bruk ble trekt og torskelina leverte meget godt med torsk. Bi fangst ble noen fine matkveiter. Dette tok vi med oss fra øya.

Det gikk i ett fra kl 05-22. Båten var muligens overlasta og vi fornøyde. Tilsammen ble det litt over 700 kg rund fisk! Dette er livet tenkte før vi så på yr.no å dro hjem 3 dager før planen.

Artene ble:

Torsk, Uer, Sei, Brosme, Steinbit og Kveite.