Storseien har dessverre uteblitt i høst…men det betyr ikke at det ikke er gang….

Det har blitt tilbrakt et par timer på havet denne sommeren og høsten,  hvor jeg har jaktet på opplevelser.  Det er ikke alltid klaff, men andre ganger klaffer det av en annen verden…..

Det har blitt langer på både 18500 og 25500.  Fiska på grunt vann, hvor de jaktet på vassild, noe jeg har benyttet mye som agn denne sesongen. Langene har gitt meg noen fighter av en annen verden, og denne formen for fiske kommer jeg til å satse mer på fremover. dybden har vært på 145ish meter.  lette stenger med mye fleks 🙂 den på 18500 landet jeg med tekota 600lc snelle på ei 12-20 lbs stang.

Det har blitt drøssevis med blåkjefter, kolmuler og et par hyser.

Det har til tider vært sykt tregt fiske på havet, dvs helt dødt og uten et napp av noe slag, senest i går…… fisket da etter lange, sei, brosme frem til ca kl 11. landet kun ei knøtte lange på ca 3 kg.

I og med at det var nada strøm og drift av noe slag, bestemte jeg meg for å gutse litt etter hvitskate. har jo tenkt, snakket om og sett på spotter over noen år nå…… så jammen på tide å gi det en sjanse tenkte jeg.  varslet meitas gutta litt på messenger og stakk bort på spotten,  ca 345 dybde…lempa ned en makrell- glidebom og kjørte skatefiske…. bunnkontakt, bunnkontakt, bunnkontakt….. tok maks 5 minutter så smokk og det var noe på………. heldigvis ikke ny ift å fiske skate, hadde ellers tenkt det var stein eller krepseteine på veg opp………… snakk om tunge fisker…… men steike så lekre 🙂 nå hadde jeg ikke store trua på hvit, og i hvert fall ikke så fort på første nedslipp det skal innrømmes, men av og til bare klaffer det noe sykt……. 🙂

den første….. ny art for meg….. 8900 gram….

litt close up filming må jo til……..

fikk støtte og bekreftelse på arten, og posering må selvsagt til…..

UTF-8 8900

og litt klining da før tilbakeslipp…………….. den som har sett skatemunnen, skjønner vel godt et det her ikke ble tunge eller noe oral action av noe slag…… og slimsmaken ble etter hvert litt stuck på leppene skulle det vise seg…..

Jeg tenkte vel nå at det ble helt stopp, arten er i boks og spotten tømt for disse vakre skapningene. men nei da, smalt på noe mest på direkten etter nedslipp…. og etter litt om og men kom neste opp………. jaggu hvit den å….. vekt: 4050….

måtte filme litt…..

Er jo bare så sabla lekre, der de svever av gårde……

Nok et nedslipp, og der satt nr 3…… vekt:  8080….

ned igjen……. og der satt nr 4….. vekt: 6080….

UTF-8 6080

Var sterkt i tvil mht om helse mi tålte et nedslipp til…… men du vet…….er det gang så er det gang….

og der satt nr 5….. vekt: 7900….

UTF-8 7900

Stoppet det hele der, hadde vært vilt nok, og avsluttet dagen rolig med å prøve meg på noe lange igjen….. intet å kjenne, så ble rake vegen hjem til reclineren, ei øl og en liten en. synes det var vel fortjent etter en slik dag :)  neste tur, blir med sele…… hadde jeg ikke hatt med t-baren, hadde jeg ikke orket å få opp disse 5….. må innrømme at det ble noe «hvile stanga på rekka sveiving»……

For en avslutning på dagen, ca 5 timer fiske og med slik uttelling 🙂 🙂 Hva kan toppe dette???

Ble mye spamming på nett mens det hele pågikk, men wtf….. bare å nyde dopaminrushet mens det pågår 🙂 mye bilder, snapper osv osv…. hyling og skriking i båten så mistet mest stemmen……….

noe segen etter å ha vært utpå noen timer, og spesielt etter «lemping av hvitskater»….. hvor mange andre kan bruke akkurat den strofen??? 🙂 :)  men blir nok en tur til helgen igjen 😉

Den gamle mannen og havet…….

Havål, havets anaconda

Det å få en havål på kroken, har på sett og vis vært en greie som har vært nære å nå opp på bucket-lista, ikke helt opp, men vakende under der. Vi har kanskje snakket om det i 10 år, og det var nære på at det raknet. Men du kan si hva du vil om Toffe og meg. Vi er YOLO.  Onsdag 2. september satte vi oss i bilen med kurs for det glade Sunnmøre med havål for øye.

Vi kom litt før skumring, men hadde som vanlig ikke forberedt tackels med mer, så det ble mørkt før vi var i gang. Det som må sies er at meiteavstanden var helt perfekt. 5 meter fra der vi bodde. Det var fint å få kjenne på kystmeiteutstyret igjen også, det var mildt sagt en stund siden sist. Det nappet umiddelbart på utstyret, men vi fikk det ikke helt til å sitte. Vi var også veldig usikre på hva det var. All intel tydet på at dette kunne være vanskelig å få. Men jaggu klart ikke vi ikke å få en til å sitte og gleden var stor da vi kunne konstatere at det var havål, helt respektable 3.7 kg.

Men det var Toffe som virkelig skulle dra på. Vi hadde MANGE napp, men det var ikke så lett å få de til å sitte, men Toffe kan. Han knallet til på stanga og den var åpenbart større enn min. Og når den nærmet seg kunne vi konstatere at den var svær. Fy, faen. Det var regelrett en anaconda, selv karpehåven ble for liten, vi hadde ikke sjans til å få den opp i, men etter mye kløning og tulling klarte vi å få den opp på land. 13,3 kg!

Vi hadde egentlig tenkt til å pushe hele natta, men det trengte vi ikke. Nå var havålen allerede fikset og vi kunne fokusere helhjertet på skolest.

Opplegget var perfekt. Like borte i hjørnet stod båten klar. Fiske etter skolest på dagen og havål på kvelden. Det er 24/7 med fiske. Aldri pause. Perfekt. Vi dro ut på fjorden og fine forhold var det, men det er tungt å fiske på 200-400 meter, og dypt var det overalt. Vi prøvde oss litt overalt for å finne ut noen plasser. Vi fant en plass litt nærme land og senket tacklene med småkrok ned på bunn – sånn ca 180 meter – så satt det på stanga til toffe og det var en fin fisk. Overraskelsen var stor da blålanga gled inn mot båten. Litt koking og hoing, før vi kunne konstatere en fin, fin blålange på 7.1 kg. Vi gjorde hva vi kunne for den, men det var vanskelig.

En aldri så liten begivenhet, var at vi så makrellstørje som hoppet godt klar av vannet. Det var gøy. Vi var tilbake på hytta igjen i tid for havålfiske. Og nok en gang var det helt sinnsykt med napping fra havålen, men det var vanskelig å få den til å sitte. Vi mistet noen ganske store. I tillegg var vi mildt sagt litt ukonsentrerte siden vi hadde fått godt med besøk av en hviterusser, gjentatte ganger. Det forklarer nok litt. Uansett, også denne kvelden kunne jeg konstatere en rakker av en havål på 5,9 kg.

Vi ga oss i rimelig tid, vi var tross alt rimelig fornøyde.

Neste morgen var det ut på sjøen igjen. Vi var ikke så heldig med været og måtte legge oss i bukta etter litt flyndremeite. Det var overraskende mye arter å få, den kanskje mest overraskende var denne blekkspruten som toffe nappet opp:

En mulighet som vi så som sannsynlig var glassvar og det meitet vi ganske målrettet etter. Etter mange resultatløse drift var det på tide å avslutte driftet på ca 100 meter. Og hva hang på kroken til undertegnede? Glassvar på 280 gram. En kjempefangst, som jeg ikke ante var på kroken. Nice!

På kvelden var vi ute og meitet havål igjen, men da var det vesentlig tregere, av en eller annen grunn. Vi drakk vin og spiste ost, og Toffe fikk to krabber som vi hadde til middag neste dag. Men havål ble det ikke selv om det tok seg opp mot slutten. Vi hadde flere napp og mistet en god del fisk, men opp ville de ikke denne kvelden.

Den siste dagen var mye av det samme. På begynnelse av dagen fikk vi fisket noen plasser vi hadde tenkt på, men så dro det seg på med vind igjen, og vi driftet rundt i bukta etter glassvar. Toffe var kjempelei seg når han mistet en bitteliten glassvar rett ved båtripa, men han er ikke fyren som gir seg og kunne til slutt posere med denne:

En glassvar på 290 gram! På kvelden fisket vi havål igjen, men makrellen vi hadde igjen var så sykt råtten at det var umulig å få den til å sitte på kroken. Men Toffe fikk en på ca 7-8 kg, som gikk av i overflate, men som vi for så vidt hadde god kontroll på og var enige om at det ikke var så farlig at den gikk. Men skolest ble det ikke. Når det er sagt, så er havål sannsynligvis det råeste jeg har hatt på stanga, ved siden av kveite. Topp opphold, topp stemning og topp fiske. Tre nye arter og MR i foreningen, det er ikke galt det.

 

Hvordan knekke turlysten til småbarn?

I gamle dager når jeg var på tur var det strengt tatt bare å pakke sekken og dra. Toffe, Even, Jon og meg. Det var ikke den ting vi ikke fiksa. Denne gangen var det Toffe, Mittis og meg med respektive sønner som skulle på fjelltur. Jeg hadde tre alternativer ruter. Lang, middels og kort. Jeg helte mot middels ruta som var ca 5 km i luftlinje og ca 2,5 timer å gå.

Det gikk så jævlig til helvete det. Så vidt det var sti og gå etter, og en topp var i realiteten 6 hauger som lå bak hverandre. 6 timer effektiv gåing ble det. 500 meter fra der vi skulle ha basecamp, trynet jeg og var så sliten at jeg måtte ligge i 10 minutter før jeg klarte å reise meg. Mittis brukte hundrevis (kanskje tusenvis) av veldig ekte penger for å bestikke sin sønn med virtuelle penger og Toffe måtte ta sekken til sitt fremtidshåp. Min pode klaget ikke, men det var fordi han var så sliten at han bare hadde nok energi til å puste. Nok om det.

Basecamp var imidlertid borti mot optimalt valgt, men en sjø stor nok til å huse ørret på både 4, 5 og 6 kg. Eneste problemet med det var at det var helt latterlig sen sommer. Multene blomstret og det drev isflak rundt i sjøen. Si vanntempen var rundt 6 grader. Dritt. Men det var egentlig plenty av småvann rundt basecamp som var lovende. Omgivelsene var for øvrig helt glitrende og et fantastisk område.

Dessverre var ikke fiskeforholdene helt optimale og jeg følte vel at vi ikke fikk testet vannene skikkelig. Vi et par – tre fisker på kiloen, men det helt store uteble. Jeg er imidlertid sikker på at vi hadde klart å gjøre det ganske skarpt om ikke det var så kaldt.

Turmessig var det utvilsomt en sekser på terningen, hvis man ser bort fra gåingen inn…

En litt artig historie, sånn på tampen. Vi hadde jo pakket alt for tunge sekker i forhold til lengden på turen. Midt opp på fjellet finner vi et svært reinsdyrgevir. Det syntes Mittis sin håpefulle var veldig fint og ville ha med hjem. Midtun sa klart at i fra at det ikke var aktuelt å bære 4 kg ekstra på sekken, hvorpå det ble replisert;

«Pappa, jeg har drømt om å finne et reinsdyrgevir i hele mitt liv»

Mittis bar geviret ned til bilen. Årets pappa 2020, lett!

The flyfishing Guru

Lierne, Trøndelags juvel i ørretens rike. Og i år på første gang for lenge hadde jeg muligheten til å fiske i min barndomselv, Storelva. For kanskje 30 år siden gikk Josef Brateng bort. En som i en mannsalder hadde tråkket denne elva opp og ned, og kunne hente storørret opp av kulpene når han ville. Dessverre vandret han hen før jeg fikk mental kapasitet til virkelig lære meg og forstå fiske. Etter det har jeg tråkket elva med jevne mellomrom, annet enn å nappe opp en eller annen småpinne.

Dette året var jeg ladet med dobbeltkroka ørretfluer i #6. Zulu, Zulu Silver, Red Tag, March Brown og Cardinal. Hadde med meg et par brune klekker også. I år var jeg så heldig å ha med meg Toffe og Mittis, akkurat som i gamle dager. Det var vaking og insekter og mye smått, men heldigvis ga årevis med rutine meg roen til å vente ut fisken, og jaggu var den oppe. En småpen rakker på kanskje 5 hg. Den ville ikke ta, så vi dro nedover til neste kulp. Vel plassert i kulpen var det bare å dunke nedover med Zulu og jaggu hogg det ikke til i stryket, og den var fin som snus;

Fin, fin tjukk kilospinne. På veien tilbake dro jeg lett opp en 6-7 hg i den øverste kulpen. Men nå hadde jeg fått blod på tann. Minner fra resultatløse netter, timer og dager i all slags møkkaelver på Østlandet var glemt, nå var bare de gode minnene tilbake. Toffs og Mittis satt kursen tilbake til nitriste Sør-Norge, mens jeg var igjen. Mot alle odds fikk jeg med meg min barndomsvenn Tor-Erik på en ny elvetur, og for en kveld det ble.

Jeg var litt frustrert for at jeg ikke klarte å ta den ene fisken bak steinen, enda jeg kastet bra. I ren frustrasjon stripet jeg den brune klekkeren bak steinen, og bang ut av det blå satt den. Nok en kilos pinne. Brun klekker ass, lett den beste tørrflua som finnes. Mørket senket seg og småfisken sluttet og vake. Ut av fiskeboksen hentet jeg Zuluen og begynte fiske metodisk gjennom bakevja dratt litt hardt inn, og jaggu satt den igjen. Nok en fin,fin kilos fiske. Der og da, og kanskje litt enda følte jeg meg som kongen av fluefiske. Ikke uten grunn at jeg utenlandske media blir kalt «flyfishing guru» (https://www.pheasantsforever.org/BlogLanding/Blogs/Pheasants-Forever/Take-a-Pheasant-Fishing.aspx)

Einar, the flyfishing guru.

 

 

 

 

 

Carp Attack

Det er viktig å føre fiske- og fritidsinteresser i arv, og det tar jeg på alvor. Som mange kanskje husker hadde jeg en liten turne i fjor høst hvor Jakob var på jakt etter karpe, hvor vi endte opp med en på 4,4 kg. Denne turen hadde vi med oss en venn av Jakob som også hadde lyst til å prøve karpefiske. Vi fisket med tre stenger, hvor avtalen var at vennen til Jakob fikk den første fisken uavhengig av hvilken stang den tok på, så var det Jakobs tur osv. Vi var vel en smule optimistiske når vi la opp til det opplegget. På den annen side var stengene ladet med relativt ferske BNB og krillers, så det var ikke noen grunn til å henge med hodet heller.

Vannet var sjokkerende varmt og det skjedde lite på stengene og det så ikke så lyst ut heller, siden fiskefreden til stadighet ble avbrutt av badende ungdom. Og er det noe alle over 40 år vet, så er det at ungdom er det verste som finnes. Mennesker som tilsynelatende uten mål og mening reker gatelangs, og i dette tilfellet damlangs.

Men jaggu etter 3 timers tid, så skjedde det noe på stanga og på BNB boilien faktisk. Fast fisk, som på tross av førstereis erfaring ble kjørt på en eksemplarisk måte. Håven var faktisk litt for liten for fisken, men jeg fikk lurt den opp i.

Småpene 5,7 kg viste vekta og det er respektabel karpe altså. High Fives, kule kallenavn ble utvekslet rundt dammen. Men da var det slutt. Nå skulle det bades og mer karpe ble det da naturlig nok ikke.

 

 

Sørvelig fangst

Få ting gjør meg bitrere enn å tenke på sørvrekorden til Jon og den forsommeren skulle den ryke en gang for alle, men det har vist seg vanskeligere enn jeg trodde. Det har blitt noen timer med trykking og greit med sørv egentlig, men de store har uteblitt. Det er gått i loff, mais og reke, samt kilovis av for, men uten de helt store resultatene. Kan ikke si at jeg har vært bort i de helt store fiskene heller, foreløpig toppfisk på sørvelig 605 gram….:

 

Og det ble ikke sei…..

Ble en kjapp liten tur ut etter jobb i dag, ei økt fra ca kl 15 til 20, for å avreagere litt etter jobb. Lade batteriene…. .

Men måtte raskt bare kaste inn håndkleet, gadd bare ikke mer…. Fisker man sei så fisker man sei, og ikke torsk…. Som det var mengder av…. 2×3.4 kg,7. 5 kg, 10.0 kg og 6.5 kg.  Mista så en giga fisk, så dro jeg  rett hjem…. Fyrer grillen, spiser flintstek og drekker øl….

 

Oppe i dette fikk jeg attpåtil  ei lyr på litt over 5 kg.

  • De to største…. Alt på makrell…. Fisket som sist….. Hvor var dog seien blitt av??? Nei, den var vel å hadde seg med vassilda… Et eller annet sted, ikke der jeg var…. . Torsken hadde bare spist kreps….

Den gamle mannen og havet…..

Og det ble Sei…..

Jauda, og der var man jaggu invitert med til å joine det gode selskap. Takker for muligheten 🙂 En viss prestasjonsangst til og ta og føle på, men det er jo just sånn det må være i dette laget.  Min første post- eller i det minste et lite forsøk på en……… Begrenser meg derfor til det vesentligste…… Det har vært litt bonanza i det siste, da jeg har fått litt uttelling på min jakt på fisk av det grommere slaget, både ift størrelse og fighter egenskaper…… og da av alle ting på meite… 🙂 Normalt sett slenger sørlendingen ned ei rigle med 10-15 makk og seirykk av noe slag, og biter det ikke etter noen røkk og napp, ja så er havet tomt……. men ikke her i gården… Her ble ting gjort litt anderledes……. her var jobben å finne vassilda…. ja, det har vist seg å stemme bra det. for finner du den, så finner du også sei av litt grommere slag….. Men ikke si det videre!!

På første nedslippet dro det jo på noe gromt med en gang…. jeg hadde som vanlig rigget og satt ut flere stenger, da jeg trodde ventetiden kunne bli lang…. men neida, pang og en knarrelyd og et utras som fikk det til å krible både her, og det dro i gang.  fullt kaos og det var faktisk ikke mulig å løfte fisken fra bunn på en lang evighet….. og når en så fikk den opp og den nærmet seg overflata, hadde den jo selvsagt tosta seg inn i de andre tre snørene…… svømte jo i ring og fightet for sitt liv…. så helt greit det.

Vekt og målbånd måtte frem: 11400 og ca 125 cm Full jubel, litt måkeskrik, og ny pers 🙂

Slapp ned på nytt, kun en stang denne gangen…. man lærer jo tregt i min alder… men dog…. og der dro det på en ny……

Vekta viste 6.5 kg…. og den ble jo litt liten ift storebror da 🙂

Totalt har jeg nå de siste 2 turene landet sei på:

11400, 6500, 8800 og 7800.  Alle på 12 til 20 lbs stenger, på ca 140 m dyp, opphengere i form av små kroker agnet med makrell strimler….. (maks 2, 3 blir bare teit for da ryker det…. les: man lærer stadig) Vassilda duger godt til agn den å…..  Storseien, kan vel nesten kalle disse det, var alle proppet med store vassild……

Det rare er at du kun får småsei på alt annet….. 🙂

Og ja, man får litt havblikk etter 10 timer i rullende dønninger og sol fra blå himmel….. noe må man jo ofre for slik uttelling, ellers er det jo ikke verdt noe  🙂

Den gamle mannen og havet…….

 

 

 

 

 

 

 

Påsadøgn

Posedøgn eller påsadøgn, meningene er mange og sterke. Dette er et vidt og dypt sakskompleks, som vi ikke skal kikke nærmere på i denne omgangen.

Påsadøgn ble en greie utover på 2000tallet. Flere hadde fått fast følge, og det var liksom ikke like artig å skryte av antall tete- a-tetes lengre. Så ble det heller: Hvor mange påsadøgn har du? Jo flere døgn jo høyere kred. Alle vet at det å sove i påsa er et adelsmerke.

Påsadøgn har aldri blitt noen stor konkurranse, mer som noe en prater i 2 minutter om, før man begynner å prate om Korona eller Trump igjen. Jeg hadde årets førset påsadøgn i pinsehelga, en god start mtp at det er i sommerferien jeg har mine overnattinger og det tradisjonelt blir mellom 5 og 7 av dem.

Gisle og jeg har prata en del om steinbitten vi tror finnes på midtfjordsgrunna. Vi prøvde noen mislykka timer i påska, men var ikke fornøyd med innsatsen som ble lagt ned da. Vi hadde lyst til å prøve med garn utpå der, bare for å se at den finnes. For å få til det krever det mye båtkjøring. Alt for mye. Men om man sover over utpå grunna løser det problemet seg. I helga var det meldt nede i 3 sekundmeter ved Tautra fyr, nesten vindstille. Fine forhold.

Ut lørdagkveld, med garn og Gisles hjemmesnekra line. Uti med det, før vi fiska litt i djupskrenter etter lysing. Ingen lysing, men brosme, lange og torsk i størrelse: grei matfisk. Så opp på grunna igjen (Grunna er egentlig et kjempestort, grunt område med med dybder mellom 8 og 100 meter), uti med dregg, fiske litt hyse, hvitting og torsk, drikke en øl. Gisle skulle sove i kahytta, jeg hadde med hengekøye. Noen av de jeg bor sammen med lo av ideen med å ha med hengekøye; -ikke plass, ble det sagt, -altfor lavt og kort, ble det humret. Dem om det. Hengekøya fikk plass, og jeg kunne krype nedi påsan ved 02.30 tida. Hengende gode 2 cm over dørken. Allerede 03.30 var man i søvn, etter endel justeringer. Hengekøyer svinger flott på seg som følge av overraskende og økende bølgehøyde, noe som er fint, men ikke når det trangt. Da blir det dunking i kasser, kanter og rælinger.

07.00 var det bråvåkning. Gisle kjørt stor fisk. Han hadde merket godt den økende bølgehøyden nede i bauen. Med enkeltskrog blir det et jævla leven nedi der. Og hadde gitt opp soving. Torsk igjen.

Selv med nokså lite vind, ca 6 sekundmeter (yr.no leverte ikke helt) var bølgehøyden på grunna langt større enn forventa. Og såpass krappe at fiskinga ble vanskelig. Vi måtte være inne til kl 11.30 i anledning oldemor Gudruns 90 årsdag, i Selbu. Så vi gikk for line og garn umiddelbart etter ankerhevinga. På lina hang det trollkrabber, hvitting, og på en av de siste krokene, steinbitt. Ca kiloen. Skikkelig opptur, lell om liten. Garnet, som vi hadde satt noen nautiske mil nordafor, på en større flate med ca 20 meters vann, hadde vi nå voldsom tro på. Nedturen ble deretter. 13 stor havmus og en megastor pigghå. Et slags bruskfiskeldorado.

Mange spør om hva som er et godkjent påsadøgn. Mange diskusjoner har endt med slagsmål om akkurat dette, men det jeg bruker som utgangspunkt er; Du må overnatte i sovepose (selvsagt) på maks en syltynn skumgummimadrass eller noe oppblåsbart noe, under nokså kummerlige forhold. Du får altså ikke godkjent døgn i ei hytte, på en seng. Telt, dårlig egnet båt, hengekøye i naturen, åpen himmel, uteløe eller baki en bil, blir altså regnet som gullstandarden her.

Ut på tur i Sørvens rike

Etter å ha jaktet storbuken, fått råd av en gammel mann og gått på gjengrodde stier så var det utvilsomt på tide med neste trekk. Det naturlige neste skrittet var å prøve etter sørv som normalt pleier å være i siget sånn i tampen av mai. Et klassisk feederfiske som mange etter hvert har som et kjærlighetsbarn innenfor meitefiske. Vi kjørte en klassisk engelsk åpning med hard feederforing fra start som nærmest ga umiddelbare resultater.

Litt trøbbel med klassifiseringen, men etter litt konsulentbistand fra Heier så kunne vi konstatere en småpen laue på 36 gram.

Det var nok litt flaks, litt som et tabbetrekk som motstanderen ikke oppdager, fordi det ble litt stille en periode før det var et fint napp i feederstanga som utløste et kontant mottrekk i form av et knallhardt tilslag. Det luktet en skikkelig fin sørv lang vei, men glede ble til skuffelse når medium brasma på 680 gram gled inn mot håven. En slags Magnus Carlsen som plutselig oppdager at han vinner VM-finalen med 2 poeng i stedet for 6. Det er greitt, men kunne utvilsomt vært bedre.

Ikke så lenge etter var det action i stanga og endelig var sørven på plass, men den var ikke gibba. Selv gikk jeg for loff som agn, mens Tobbe kjørte en gambit borte på kanten og gikk for mais. Det skulle vise seg å gi resultater. Han landet en mort på 270 gram, og flere sørv med beste notering på 215 gram. En periode var jeg en passant der jeg satt. Men heldigvis var Aljhekins kanon ladet og bang der satt det en fin pinne av en sørv på stanga:

(Dessverre har frisørene vært stengt i en lang periode nå – pga. Corona)

En sørv på 545 gram er like respektabelt som å vinne et parti med svarte brikker mot en antatt bedre motstander. Så døde sørvbettet litt hen og vi ble egentlig satt litt i patt. Et uventet ventetrekk fra Tobias ga likevel resultatet og kunne vise frem ei flire på småpene 145 gram:

Det fliret der var ikke lett å viske vekk! Det var kanskje ikke en armagedon av en tur, men likevel en gjennomgående trivelig og morsom tur med Tobias som en Cool Guy Fianchetto på siden. Noen få rokkeringer og justeringer, så er nok mye gjort.