Drømmedag i meitepokalland

Det skulle virkelig klaffe på meitepokalkonken 2018 – på alle måter. Even, Frode, Holtan, Pero og jeg troppet opp på brygga i Mandal tidlig lørdag morgen. Eller, tidlig for oss i Meitas da – Pero hadde vært på plass i båten en stund og var klar som et egg. High fives og stor stas. Vi fordelte oss Even, Toffe og Pero i Perobåten, Frode og Holtan i Meite-Marit – konken skulle gjennomføres todelt: første halvdel havfiske, og andre halvdel på gruntvann. Så vi satt fart utover mot djupet. Havet lå blikk i vindstilla og sola steika hele dagen. Strømmen var også grei i begynnelsen før den dro på til et par knop utpå formiddagen. Det var da Minn-kotaen til Pero med spot-lock var i sitt ess, makan til genial inrettning skal det letes lenge etter. Vi fikk fiska greit på 200 meter med 350 grams lodd. Holtan og Frode farta litt hvileløst omkring i Meite-Marit men endte tilslutt også på slep etter Minn-kotaen, og det klarte den helt fint.

Bettet var helt strålende. Det gikk slag i slag mellom lange, sei, vassild, svarthå, brosme og blåkjeft – mest sei, for mellomseien på 2-5 kg var på plass. Frode runda kilon på blåkjeft (1,01 kg), Even runda 10 kg på lange (11 kg) og alle satt vel noen perser om jeg ikke husker feil. To nye MR ble det også: Even med vassild på 640 gram, Toffe med svårtå på 610 gram.

  

Del 2 av konken ble driftfiske på de grunne sandslettene rundt Mandal. Tanken var rødknurr og fjesing, men de uteble. Bortsett fra for Pero da, han fikk fjesing og utfiska oss på hjemmebane. Derimot fikk Toffe en relativt uventet bonus i piggvar (380 g). Vi brukte undervannskamera under hele denne delen av konken. Det viste seg at i løpet av en times effektiv bunntid fanget kameraet hele 21 fjesing, hvorav også en var på halvveis til overflaten i dublé med piggvaren. Rødknurr var det færre eller ingen av, men en fisk fikk meg til stusse (grønt bilde). Det får dere gjøre opp egen mening om: film med bedre oppløsning kommer.

  

Så til dagens klimaks – utregning av resultat og utdeling av meitepokalen. Reglene var enkle, men såpass vanskelige å hoderegne i felt at spenningen var tilstede helt til penn og papir ble tatt i bruk. Største fisk per art ga 100 poeng – så ble poeng fordelt etter relativ vekt, en fisk per fisker per art. Resultatet ble:

 

…og alle klappet taktfast: Toffe, Toffe, Toffe.

Takk for et superb opphold og konkurranse!

Meite-Marit leverer

15.august:
På tur med ungane til Ryvingen. Og på Ryvingen bor det gøye småfisk ved brygga. Det blei lempa opp grønngylt, bæsjenebb og svartkutling på den snaue halvtimen vi fiska. I tillegg hadde Daniel på en ganske så fin blåstål i noen sekunder. Den kom fra intet og grabba til seg #12-kroken med liten rekebit, men datt selvfølgelig av. Daniel syntes dog det var godt over snittet artig med skikkelig napping av en blå fisk! Jeg bidro med ganske så ok svartkutling til balja på brygga.

17.august:
Jeg brukte litt aleinetid til å dra på sjøen i kulingen for å teste ekkoloddet. I ly av Hille senka jeg reketakkel rundt smågrunner og undersjøiske bergvegger i håp om berggylte. Det klarte jeg ikke, men jeg var en jævel på sypike. Største veide 91,44 gram, men bildet forsvant sammen med telefonen i Fårup dagen etter. Ikke verdens undergang sånn egentlig. På vei hjem fant jeg en svær stim med torsk rundt en 4-metersgrunne i en fjord som er 15meter dyp. Senka jiggen og hadde det gøy. Tok med to hjem og lot fire gå. Alle støpt i forma det står 2-2,5kg på.

23.august:
Dansk meteorologisk institutt sitt fremragende havvarsel for Skagerrak (sjekk her) frista med et le-øye fra tidlig ettermiddag og ut kvelden. Da var det bare å dra tidlig fra jobb og komme seg utpå. Langt utpå. Kursen blei satt mot den klassiske blåkjeft-plassen og vel fremme blei et Lopez-PN-oppsett med tre sirkelkorker 10/0 agna med makrell senka til bunns, dvs. 139 meter. Etter et kvarter var det 860gram blåkjeft i båten. Siden jeg fikk smaken på saltbakt blåkjeft i fjor fikk den lov å bli med hjem. Jeg fortsatte driftet mot kanten av platået og ganske nøyaktig på 150-kota knaka det i staget. Jeg mistenkte brosme, men syntes det rulla litt mye. Og jada, det var en finfin lange som hadde tatt agnet. 4,3kg, flotte saker! Kjørte inn på platået igjen for et nytt drift, men nå var det blitt vanskelig å kroke fisken. To mistenkte blåkjefter lot det bli med napping uten å sitte. Så da flytta jeg meg ørlite grann for å fiske litt dypere ut for der jeg fikk langa, i en utrolig slak skråning. Starta på 160 meter og når jeg runda 170 så var det liv der nede. Og dette kunne ikke være annet enn brosme. Fin også. Og det vil jeg si det var. 5,9kg gjør seg i bøtta. Jeg fortsatte driftet og på 200-meteren mistenkte jeg at noe satt på der nede, men jeg var usikker. Med andre ord lukta det svarthå lang vei. Stemte det. 280gram med silke. Jeg kan vel ikke annet enn å si at dette var 3 trivelige timer på sjøen og at dersom vi treffer vindstilla på konkurransen kan vi få det riktig så trivelig i Mandal!! (Så må jeg nok en gang skryte vilt og uhemma av sirkelkrokene fra Ebay, herremin så bra de er!)

Til ÅM: Brosme 5900, lange 4300, blåkjeft 860, svarthå 280, svartkutling 47,77, sypike 91,44

Sommergylta og surstrømming

Forrige uke var familien Holth på en lenge avtalt fisketur med Drengs – Monika og Atle med barn. Den avtalte dagen ble såklart den eneste dagen den uka det ikke var varmt og vindstille. Det måtte bli bryggefiske et lunt sted, og vi endte på Fornet i Kjerringvik – et riktig valg. Turen ble tross vinden veldig bra. Vi startet med gyltefiske i båthavna og fisken bet villig. Stor suksess der altså. Vi fikk alle rikelig med bergnebb og grønngylt, dog ikke de helt store. Aksel toppa på grønngylt 73 gram, mens min fangst var bergnebb 26,2 g og grønngylt 84,7 g. En liten sniktur på utsida av båthavna ga meg også ei berggylt på 730 g. Vi så både tangstikling, tangsnelle og stingsild i havna, så da måtte det jo bli artskonkurranse. Jeg gikk høyt ut og introduserte resten for Gamakatsu tanago, krokstørrelse så-liten-at-rekerogn-nesten-er-for-stort-agn. Å agne kroken tok en evighet. Imens ble ungene lei og var mer opptatt av parkour og av en mink som stjal rekene. Da satte jeg inn nådestøtet og nappet opp en trepigget stingsild på 1,02g og kunne hovere med en knusende seier i artskonkurransen. Der lærte nok ungene en lekse i å holde fokus.

   

Da helgen kom stod surstrømmingslag hos Tobias for tur. Laget var godt, ølet og fisken god, og dagen derpå ble brukt etter sik, vederbuk og abbor på Fredrikstads flotteste fiskeplass. Perfekt helg. Midttun dro raskt opp en liten sik som ikke ble veid, og Einar landet en grei buk, såpass fikk jeg med meg mens jeg slappet av maksimalt. Landet ny pers på sik, 430 g, før Mittis og jeg forserte Oslofjorden tilbake til hjemlandet etter en strålende helg.

Gullet skal hjem

Gullfisk, sølvkaruss, ufisk. Kjært barn har mange navn. Men fin er den, akkurat så fin at etpar kveldstimer med dobba for prøve å fange den går under kategorien kvalitetstid i min bok. Alt som innebærer å stirre på ei dobbe er kvalitet når jeg tenker meg om, men det er sjelden fangsten er like vakker som gullfisken.

Temmelig nøyaktig to timers fiske blei det i kveld og dobbedansen på første stanga begynte allerede mens jeg rigga stang to. 280g veide den og selv om den ikke var spesielt stor var det en finfin start på kvelden. Etterhvert kom den andre stanga seg utti også og dansen gikk ganske sporenstreks. Og der var den, den deilige gullfargede gullfisken. Kveldens vakreste, uten tvil. 360g med skjønnhet! Det var stort sett action hele veien og hadde jeg fiska med boltrig hadde nok uttellinga blitt bedre. Men dobba er og blir feteste metoden og da fikk jeg heller leve med endel blåste sjanser siden jeg er litt rusten. Men siden neste sjanse sjeldent var langt unna så traff jeg en og annen blink også. For eksempel de to tvillingene på 620g og 630g som havna i bøtta sammen med skjønnheten. Nydelige fisker tett opp mot persen på 650g og ikke sjukt langt bak Jon sin MR på 690g.

Den neste fisken som havna i håven ga fornøyde grynt hos Presidenten. 850g, ny MR og gode greier. Så røyk det på etpar små som forsvant utti igjen uten veiing, før det blei enda mere grynting og til og med lett jubel på tampen av økta når MR blei heva enda et knepp. 900g. Godt fiska!

Til Årets Meiter: Gullfisk 900g (MR)

Sommerfjord

Javel. To turer hjem til Fjordn har det blitt sålangt i sommer, begge ganger med badeglade barn i bagasjen. Men de er glade i å fiske også, jaffal i passe doser og dersom fisken biter. Litt bryggemeite har vi derfor sniki inn og da har jo alltids far smygi ut en stang også når anledningen har bydd seg.

Tur 1 møtte vi selveste Visepresident Thorin med yngel på Tangenbrygga. Mengder av bergnebb og svartkutling havna i stampen, i tillegg til en liten skrubbe. Jeg veide ikke noe fisk, men Even fikk sine første mikropoeng noensinne (?) med en finfin svartkutling på 24 gram.

Tur 2 var overnattingstur på Seilerholmen og mellom bading og fotball blei det en liten økt på flytebrygga på nordenden. Her var det bergnebb i hopetall samt noe svartkutling. Hadde jeg hatt skikkelig småkroker med meg hadde jeg gjort det skarpt i tangkutlingkonken også, det sto enorme stimer under brygga der. Nok av det. Når ungane var lei kjørte jeg to nedslipp på lånt utstyr og det ga en standard svartkutling og en svær bergnebb, faktisk nest største jeg har fanga i mitt liv. Gøy nok.

Til Årets Meiter:
Even: Svartkutling 24gram
Lars: Svartkutling 28,32 gram, bergnebb 68,76gram. (I tillegg til vanlig ulke 112,16gram fra Svenner som er uteglemt i regnskapet)

Høyt år og fiske

Avdeling Østfold har muligens ikke vært det sterkeste kortet i Meiteforeningen Meitas i år, men helt inaktive har vi heller ikke vært. Vinteren har vært lang og våren var utrolig kort, men noe har det blitt.

Den 20. mars var sjølveste Tobben og jeg ute på lakefiske på Visterflo, hvor bettet hadde vært helt akseptabelt under vinteren, men vi var sent ute. Tåbbe satte på en 100 grams pilk som han drev og dunket med og jaggu lugget det ikke litt stanga og bom der satt den. Fin pinne!

Lake på småpene 1850 gram – ikke verst. Tok et litt halvpsykotisk bilde av Tobias som jeg synes fungerer godt.

Så nærmet det seg vår, men plutselig så var den der. Alt for fort og med mye vann, så Stamfisket kom liksom ikke i gang før det liksom var over, men en tur ble det på gamle jaktmarker som levert så fint med stam over 2 kg for noen år siden. Denne gangen gikk jeg for pepperonipølse med cheddar og det fungerte langt bedre enn vanlig røkt kjøttpølse, vesentlig flere napp på pepperonien faktisk.

En tidlig juni dag sånn i 22 – tiden satt det altså en småpen stam på 1500 gram. Helt ok, verken mer eller mindre. Fikk en liten tass også.

Så plutselig var vi i slutten av juni og jaggu skulle det ikke løsne. Tobbe, Fredrik T (T-Bone) og jeg dro ut for å finne siken og hvilken tur det ble. Det var jevnt bett og siken var i gang. Tobias startet ballet med fin, fin sik på 980 gram, Freddy T med en på 1360 gram og jeg til sist med en på småpene 1240 gram. Vi fikk noen flere også, men dette var liksom skrytekassa. Etter hvert – sånn etter 20.00 så døde sikbettet av, men jaggu klinte det ikke til på stanga og den var fin.

Abbor på 1190 gram og ny meitasrekord tatt på mark – Huckleberry Fin Style!

Som en mulig payback tok Tobias kanskje noe av det minst fotogene bildet av meg noen gang – et slags Bjørg – flashback. Høyt Hår McBratteng flyr igjen. Tobias insisterte likevel på at bildet var veldig fint.

 

 

Grønngylta lurer i tanga

Jada. Har motortrøbbel og ufrivillig landligge med Meite-Marit, men når fiskelysta blir for stor får man heller menge seg med proletariatet på fastlandet. Så ungane og jeg fant oss en fin liten bukt i Mandal med en fin liten brygge i. Bunnen var mer dekket av brunalger enn jeg kunne huske, så planene om diverse ulker og kutlinger utgikk, men til min store glede var leppefisken tilstede. Det er langt fra bankers i disse dager da leppefisker i millionantall dras opp av sjøen og puttes i laksemerder. Noen av de plassene i Mandal hvor jeg tidligere kunne gå tørrskodd på bæsjenebb er de nå knapt tilstede. Trist er ordet, trist.

Okkesom, i denne bukta var de hjertelig tilstede og Mathilde feis i tet med 5 fisk i stampen (2 grønngylt, 3 bæsjenebb) før Daniel hadde hatt så mye som et napp. God og dårlig stemning på en gang der altså. Så fikk Daniel en bæsjenebb og humøret jevna seg ut. Er ikke stort som skal til. Når ungane gikk lei benytta jeg sjansen til å prøve meg og dro opp to på rappen – grønngylt og bæsjenebb. Kun grønngylten blei veid og den dro ikke vekta veldig langt…38,97 gram for å være pinlig nøyaktig. Men poeng er poeng si? Igjen kan der anbefales å ha med akvarium i form av plastkasse på tur, det er til stor glede for store og små!

Svenner – der det drikkes mer enn det fiskes

Jajajaja. Anders Mossing er en kjent sidekick og godt under middels dyktig fisker på opptil flere suterturer, se her, her og her. Men som guide etter ørekyte er han i absolutt verdensklasse med guidet MR på samvittigheten på den episke bendelormbefengte Månakyta.

Helga 13-15.mai skulle Anders drekkes ut og av alle ting fant landkrabbene fra Rjukan ut at Svenner var et egnet sted. Perfekt! Vi traff gullegodt med været, selskapet var alldeles nydelig og stemninga høy og god hele veien. Det siste medførte også at fokus på fiske blei mindre enn det kanskje burde… Helgas kanskje aller beste fangst var vel derfor å få skeptiske ørret-/mataukfiskere fra indre bygder til å småkjekle om å låne stanga mi for å drive c/r-fiske etter bæsjenebb.

Okkesom blei det fanga litt fisk av lagets deltakere altså, både torsk (kanskje den runda kiloen den største?), skrubbe, bergnebb, berggylte og ulke blei notert. Og en taskekrabbe. Så var det en fin blåstål som ikke ville ta selvfølgelig. Mittis fikk uveid bergnebb. Jeg fikk uveid skrubbe, bergnebb og torsk, men valgte å veie ulka jeg fikk. 112,16gram og meitepoeng rett i bøtta. Så er han igang, den regjerende mesteren.

«Du sku tru»

«Du sku bare tru kor han tok i inni Langfjorden før i tia». Dettan sa ho Mor på snart 90 år. Født og oppvokst på Seljeli i Langfjorden. Sannelig skulle man træffe på dettan bette.

Man kom fan næsten ikkje i båtten før fesken satt fast. Ætte kjæften eller mett på, så d ut som han ga dævelen i. Fast sku han som om d va d siste han gjor.  Å sia d nættopp va d siste han gjor så blei d et sjyvær uten like.(Jo det skal sies han Andor på Hysbakken va borti nåkka av det samme i – 56. Ubekrefta. Red.) Vi måtte rope ombord på grunn av klæppslag mot torskehau. Ja d joma inn-under langfjordfjellan. D va nærast fesken sjøl kom i båten å batt opp nye oppsætt ettersom makkångla blei avspist eller utretta. Næi du skal tru førr et bett.

Å det er noe eget ved d å ro fiske når kong vinter har sluppet taket. I 10-12 grader og bleiksjø. I en gammel trebåt som nok stikla all tyskerfuru. Nok en gang kommer man nær dette enkle og riktige. Meningen med livet og hvordan få igjen på skatten og så videre, er spørsmål med lav verdi.

Vi kan jo å sutre her nord om mørke og kulde. Jeg er den første å innrømme det. Men det er rart med det. Litt snakk om at noen så sollys på en fjellvegg og at noen bare målte – 8 i bilen er varme skutt inn i en frossen sjel. Og når Kjell sjøl ankommer med en baktropp av linerle, bokfink, grågås, sangsvaner og fjellvåk, ja da er livet tilbake. En er i vater.

Fisk ble det nok av. Torsk fra 1-15 kg og kveite fra 3-15 kg. Med vår Mariner 5hk kryssa vi fjorden og fikk levert godt m torsk til ho på 78 år. Ho var som en ungdom der ho med raske skritt inn i naustet hentet kniver og bakker. Hele tiden mens snakket om andre ting gikk. Det lå i hendene hennes. Og mens det fresa i filet rodde vi oss i havn.

Sjelefreden er nok en gang ankommen.

 

 

 

 

 

 

Fjorden baby

To turer utpå de siste ukene. Ryktet gikk på nærbutikken om at silda var på plass. Dro ut en kvelding med Gisle og Arkhom. Vi fant stimen, men den var knøttliten, og silda var også i ministørrelse. Fikk ingen. (Ref. Oppgulp fra torsk). Men torsken stod på gyteplassen kloss oppi flystripa. Fikk til ett par middager hver. Men ingen virkelig store. Mellom 1 kilo og 2,5 kilo. Vi fikk også sei, hvitting, knurr, hyse.

Sist lørdag hadde igjen Gisle, min partner in crime, varslet sin ankomst. Værmeldinga lød stille og skyfritt, dypet kallet. Vi kunne vært en motorsykkelgjeng, Gisle og jeg. Den mest ukule og strigla motorsykkelgjengen ever. Vi ville skremt vannet av de andre gjengene, som kler seg i sine skinnuniformer og fete, lange hår, når vi hadde kommet med allværsjakker og ikke latet som vi var skumle, og heller ikke kommet med hint om at vi hadde levd hardt og overlevd, mot alle odds. Det ville spredd seg en usikkerhet hos de andre. De hadde ikke turd å si høyt; «Satan så gørre dere er» Men de hadde tenkt inne i seg; «De karene der ligner ikke på noen av de andre motorsykkelfolka, det er pokker ta meg umulig å vite hva de kan finne på, best å ikke utfordre dem på noen som helst måte» Vi ville vært de mest frykta av alle. Outlaws og Hells Angels ville garantert frykta oss. Inlaws.

På turen ble også Johan med, han så ikke mørkt på en hel dag midtfjords. Han skulle sikre seg tre nye arter denne dagen. Vi prøvde ut de fleste plassene som har levert stor lange og lysing før, men de hele agnfiskene greide ikke lokke de virkelig store til hugg. Det var opphengerkrokenes dag på fjorden. Undertegnede fikk derfor ingenting på hel ørret. Men Johan landet to brosmer på 3,5 kilo (ny vektrekord for ham, og endelig var han foran lillebror Torsteins lysing fra i fjor, verden var igjen harmonisk) En hvitting på 1,2 kg, to små pigghå og to svarthå. Han fikk bla.a. en interessant treble, med hvitting øverst, pigghå i midten og svarthå i bunn.

Gisle fikk og en Brosme, og to langer på rundt tre klio, (+småhai) men høydepunktet var Uerdobbelen hans. De gikk på omtrent på 170 meters dyp, på en plass jeg aldri ville prøvd, men Gisle sine tilsynelatende snodige ideer om fiskeplasser viser seg å funke. Vekta var 2,5 og 2,7 kg. Ikke noen småkarer heller. Vi prøvde å finne gjengen med uggur (som det heter i Selbu) igjen. Men disse må ha vært urlokale. Vi fant dem ikke.

Vi var inne i havna igjen kl 20, 10 timer etter avgang. Overraskende nok syntes Johan dette var i tidligste laget. En tålmodig sjel der altså.