Høyt år og fiske

Avdeling Østfold har muligens ikke vært det sterkeste kortet i Meiteforeningen Meitas i år, men helt inaktive har vi heller ikke vært. Vinteren har vært lang og våren var utrolig kort, men noe har det blitt.

Den 20. mars var sjølveste Tobben og jeg ute på lakefiske på Visterflo, hvor bettet hadde vært helt akseptabelt under vinteren, men vi var sent ute. Tåbbe satte på en 100 grams pilk som han drev og dunket med og jaggu lugget det ikke litt stanga og bom der satt den. Fin pinne!

Lake p̴ sm̴pene 1850 gram Рikke verst. Tok et litt halvpsykotisk bilde av Tobias som jeg synes fungerer godt.

Så nærmet det seg vår, men plutselig så var den der. Alt for fort og med mye vann, så Stamfisket kom liksom ikke i gang før det liksom var over, men en tur ble det på gamle jaktmarker som levert så fint med stam over 2 kg for noen år siden. Denne gangen gikk jeg for pepperonipølse med cheddar og det fungerte langt bedre enn vanlig røkt kjøttpølse, vesentlig flere napp på pepperonien faktisk.

En tidlig juni dag s̴nn i 22 Рtiden satt det alts̴ en sm̴pen stam p̴ 1500 gram. Helt ok, verken mer eller mindre. Fikk en liten tass ogs̴.

SÃ¥ plutselig var vi i slutten av juni og jaggu skulle det ikke løsne. Tobbe, Fredrik T (T-Bone) og jeg dro ut for Ã¥ finne siken og hvilken tur det ble. Det var jevnt bett og siken var i gang. Tobias startet ballet med fin, fin sik pÃ¥ 980 gram, Freddy T med en pÃ¥ 1360 gram og jeg til sist med en pÃ¥ smÃ¥pene 1240 gram. Vi fikk noen flere ogsÃ¥, men dette var liksom skrytekassa. Etter hvert – sÃ¥nn etter 20.00 sÃ¥ døde sikbettet av, men jaggu klinte det ikke til pÃ¥ stanga og den var fin.

Abbor p̴ 1190 gram og ny meitasrekord tatt p̴ mark РHuckleberry Fin Style!

Som en mulig payback tok Tobias kanskje noe av det minst fotogene bildet av meg noen gang – et slags Bjørg – flashback. Høyt HÃ¥r McBratteng flyr igjen. Tobias insisterte likevel pÃ¥ at bildet var veldig fint.

 

 

Grønngylta lurer i tanga

Jada. Har motortrøbbel og ufrivillig landligge med Meite-Marit, men når fiskelysta blir for stor får man heller menge seg med proletariatet på fastlandet. Så ungane og jeg fant oss en fin liten bukt i Mandal med en fin liten brygge i. Bunnen var mer dekket av brunalger enn jeg kunne huske, så planene om diverse ulker og kutlinger utgikk, men til min store glede var leppefisken tilstede. Det er langt fra bankers i disse dager da leppefisker i millionantall dras opp av sjøen og puttes i laksemerder. Noen av de plassene i Mandal hvor jeg tidligere kunne gå tørrskodd på bæsjenebb er de nå knapt tilstede. Trist er ordet, trist.

Okkesom, i denne bukta var de hjertelig tilstede og Mathilde feis i tet med 5 fisk i stampen (2 grønngylt, 3 bæsjenebb) før Daniel hadde hatt sÃ¥ mye som et napp. God og dÃ¥rlig stemning pÃ¥ en gang der altsÃ¥. SÃ¥ fikk Daniel en bæsjenebb og humøret jevna seg ut. Er ikke stort som skal til. NÃ¥r ungane gikk lei benytta jeg sjansen til Ã¥ prøve meg og dro opp to pÃ¥ rappen – grønngylt og bæsjenebb. Kun grønngylten blei veid og den dro ikke vekta veldig langt…38,97 gram for Ã¥ være pinlig nøyaktig. Men poeng er poeng si? Igjen kan der anbefales Ã¥ ha med akvarium i form av plastkasse pÃ¥ tur, det er til stor glede for store og smÃ¥!

Svenner – der det drikkes mer enn det fiskes

Jajajaja. Anders Mossing er en kjent sidekick og godt under middels dyktig fisker på opptil flere suterturer, se her, her og her. Men som guide etter ørekyte er han i absolutt verdensklasse med guidet MR på samvittigheten på den episke bendelormbefengte Månakyta.

Helga 13-15.mai skulle Anders drekkes ut og av alle ting fant landkrabbene fra Rjukan ut at Svenner var et egnet sted. Perfekt! Vi traff gullegodt med været, selskapet var alldeles nydelig og stemninga høy og god hele veien. Det siste medførte ogsÃ¥ at fokus pÃ¥ fiske blei mindre enn det kanskje burde… Helgas kanskje aller beste fangst var vel derfor Ã¥ fÃ¥ skeptiske ørret-/mataukfiskere fra indre bygder til Ã¥ smÃ¥kjekle om Ã¥ lÃ¥ne stanga mi for Ã¥ drive c/r-fiske etter bæsjenebb.

Okkesom blei det fanga litt fisk av lagets deltakere altså, både torsk (kanskje den runda kiloen den største?), skrubbe, bergnebb, berggylte og ulke blei notert. Og en taskekrabbe. Så var det en fin blåstål som ikke ville ta selvfølgelig. Mittis fikk uveid bergnebb. Jeg fikk uveid skrubbe, bergnebb og torsk, men valgte å veie ulka jeg fikk. 112,16gram og meitepoeng rett i bøtta. Så er han igang, den regjerende mesteren.

«Du sku tru»

«Du sku bare tru kor han tok i inni Langfjorden før i tia». Dettan sa ho Mor pÃ¥ snart 90 Ã¥r. Født og oppvokst pÃ¥ Seljeli i Langfjorden. Sannelig skulle man træffe pÃ¥ dettan bette.

Man kom fan næsten ikkje i bÃ¥tten før fesken satt fast. Ætte kjæften eller mett pÃ¥, sÃ¥ d ut som han ga dævelen i. Fast sku han som om d va d siste han gjor.  Ã… sia d nættopp va d siste han gjor sÃ¥ blei d et sjyvær uten like.(Jo det skal sies han Andor pÃ¥ Hysbakken va borti nÃ¥kka av det samme i – 56. Ubekrefta. Red.) Vi mÃ¥tte rope ombord pÃ¥ grunn av klæppslag mot torskehau. Ja d joma inn-under langfjordfjellan. D va nærast fesken sjøl kom i bÃ¥ten Ã¥ batt opp nye oppsætt ettersom makkÃ¥ngla blei avspist eller utretta. Næi du skal tru førr et bett.

Å det er noe eget ved d å ro fiske når kong vinter har sluppet taket. I 10-12 grader og bleiksjø. I en gammel trebåt som nok stikla all tyskerfuru. Nok en gang kommer man nær dette enkle og riktige. Meningen med livet og hvordan få igjen på skatten og så videre, er spørsmål med lav verdi.

Vi kan jo Ã¥ sutre her nord om mørke og kulde. Jeg er den første Ã¥ innrømme det. Men det er rart med det. Litt snakk om at noen sÃ¥ sollys pÃ¥ en fjellvegg og at noen bare mÃ¥lte – 8 i bilen er varme skutt inn i en frossen sjel. Og nÃ¥r Kjell sjøl ankommer med en baktropp av linerle, bokfink, grÃ¥gÃ¥s, sangsvaner og fjellvÃ¥k, ja da er livet tilbake. En er i vater.

Fisk ble det nok av. Torsk fra 1-15 kg og kveite fra 3-15 kg. Med vår Mariner 5hk kryssa vi fjorden og fikk levert godt m torsk til ho på 78 år. Ho var som en ungdom der ho med raske skritt inn i naustet hentet kniver og bakker. Hele tiden mens snakket om andre ting gikk. Det lå i hendene hennes. Og mens det fresa i filet rodde vi oss i havn.

Sjelefreden er nok en gang ankommen.

 

 

 

 

 

 

Fjorden baby

To turer utpå de siste ukene. Ryktet gikk på nærbutikken om at silda var på plass. Dro ut en kvelding med Gisle og Arkhom. Vi fant stimen, men den var knøttliten, og silda var også i ministørrelse. Fikk ingen. (Ref. Oppgulp fra torsk). Men torsken stod på gyteplassen kloss oppi flystripa. Fikk til ett par middager hver. Men ingen virkelig store. Mellom 1 kilo og 2,5 kilo. Vi fikk også sei, hvitting, knurr, hyse.

Sist lørdag hadde igjen Gisle, min partner in crime, varslet sin ankomst. Værmeldinga lød stille og skyfritt, dypet kallet. Vi kunne vært en motorsykkelgjeng, Gisle og jeg. Den mest ukule og strigla motorsykkelgjengen ever. Vi ville skremt vannet av de andre gjengene, som kler seg i sine skinnuniformer og fete, lange hår, når vi hadde kommet med allværsjakker og ikke latet som vi var skumle, og heller ikke kommet med hint om at vi hadde levd hardt og overlevd, mot alle odds. Det ville spredd seg en usikkerhet hos de andre. De hadde ikke turd å si høyt; «Satan så gørre dere er» Men de hadde tenkt inne i seg; «De karene der ligner ikke på noen av de andre motorsykkelfolka, det er pokker ta meg umulig å vite hva de kan finne på, best å ikke utfordre dem på noen som helst måte» Vi ville vært de mest frykta av alle. Outlaws og Hells Angels ville garantert frykta oss. Inlaws.

På turen ble også Johan med, han så ikke mørkt på en hel dag midtfjords. Han skulle sikre seg tre nye arter denne dagen. Vi prøvde ut de fleste plassene som har levert stor lange og lysing før, men de hele agnfiskene greide ikke lokke de virkelig store til hugg. Det var opphengerkrokenes dag på fjorden. Undertegnede fikk derfor ingenting på hel ørret. Men Johan landet to brosmer på 3,5 kilo (ny vektrekord for ham, og endelig var han foran lillebror Torsteins lysing fra i fjor, verden var igjen harmonisk) En hvitting på 1,2 kg, to små pigghå og to svarthå. Han fikk bla.a. en interessant treble, med hvitting øverst, pigghå i midten og svarthå i bunn.

Gisle fikk og en Brosme, og to langer på rundt tre klio, (+småhai) men høydepunktet var Uerdobbelen hans. De gikk på omtrent på 170 meters dyp, på en plass jeg aldri ville prøvd, men Gisle sine tilsynelatende snodige ideer om fiskeplasser viser seg å funke. Vekta var 2,5 og 2,7 kg. Ikke noen småkarer heller. Vi prøvde å finne gjengen med uggur (som det heter i Selbu) igjen. Men disse må ha vært urlokale. Vi fant dem ikke.

Vi var inne i havna igjen kl 20, 10 timer etter avgang. Overraskende nok syntes Johan dette var i tidligste laget. En tålmodig sjel der altså.

Sjøørret på Sørlandet – en slags livedekning

Javel, som dem sier på Sørlandet. Eller jawohl som dem sier enda lengre syd. Tida er inne for sjøørrettreff på Sørlandet og de lærde strides om det er en broket forsamling eller et toppa lag som skal utfordre den blaude kyststriba. Vi er tilsammen 9 mann som skal i ilden og det blir fiske fredag-mandag, men ikke fullt lag hele veien. Noen kommer torsdag kveld og noen fredag. Noen må  hjem lørdag, noen søndag og noen mandag. SÃ¥ kommer det dagsbesøk søndag. Siden vi er 3 Meitas-medlemmer involvert er det på sin plass å bruke hjemmesida vår, så får heller den fiskelause svensken bli enda bitrere enn vanlig.

Og siden det var så gildt med livedekning fra Limfjorden i fjor (selv om fisket var elendig), så gjentar jeg det i år. Men i stedet for blanking i utlandet blir det blanking i hjemlandet si. Satser på en kjapp oppsummering hver kveld, altså oppdatering fredag, lørdag, søndag og mandag. Skitt lesning!

Fredag 20.april:
Jarle og Mittis dukka opp torsdag kveld, Fredrik Thorsen fredag morra. Dermed var det et deilig firkløver som la i vei vestover til Lindesnes sånn ca litt for seint, men tidligere enn lunsj. Holtan gikk med fluedobba, de andre med fluestanga. Og ganske raskt viste det seg at det ene valget var bedre enn det andre. Igjen og igjen. Kort fortalt, dagen oppsummert: Holtan fikk 4 fisk (50cm tynnfisk, 42cm sushifisk, 38cm matfisk, undermåls), de tre fluefiskerne fikk ingenting. Veldig skuffende uttelling da forholda egentlig var veldig gode. Men godt for fluedobba (med samma rosa reka dagen lang) å sette på plass skapet. Og plassene vi besøkte ser jo ut som en million dollars. Bildeshow:

Lørdag 21.april:
Fredagen blei lang. Håkon, Kristian, Aleksander og Øystein dukka opp og hjemmebrygg, brennevin og lammeskank gjorde at morrafiske lørdag utgikk. Så først ca. kl 13 var vi på plass på feltet, som var Underøy, Lindesnes kommune. For en plass! Men mest tom ølflaske. For noen hvertfall. Holtan måtte igjen vise vei med sine to fisk på hhv 42 og 45 cm. Så fikk Kristian en fisk på ca. 40cm. Aleksander og de fire gutta med flue fikk ingenting. Guiden er bedre til å fiske enn til å guide. Etter pølsemiddag kl 16 blei det bestemt at vi reiste videre. Tre fluekarer til en plass, 3 fluedobber + en fluefisker som konverterte til fluedobbe til en annen. Det kan avsløres med en gang, fluedobba vant igjen. Holtan nappa opp kulerund 43cm og to undermåls, Aleksander sneik opp en 58cm støing og Kristian fikk en undermåls. Fluegutta kunne melde om at Håkon hadde følgefisk og Mittis hadde en som satt på i 2 sek men datt av. På tampen av dagen på en siste-sjanse-plass fikk Håkon 2 undermåls som jaffal ga streker i regnskapet. Fludobbe er som garn. Bildeshow:

Søndag 22.april:
Utvida skjenketid med alle rettigheter til kl. 4 søndag morra gjorde at morrafisket utgikk nok en gang. Samtidig var det flere som valgte å sette nesa hjemover rett etter frokost, så det var kun Håkon, Kristian, Aleksander og meg igjen til å utfordre Mandals skjærgård. Vinden hadde snudd fra vest til øst og sola var bytta ut med skyer. Med 7 grader på stokken var det surt. Og fangstene, eller mangel på sådanne, reflekterte dette. 3 undermåls blei fasiten – to på guiden og en på Kristian – alle tatt i indre strøk, brakkvannsfjorden.

Oppsummering:
Dårlige fangster. God innsats. Enormt med latter. Godt hjemmebrygg. Storveis god mat. Fantastisk trivelig. Nydelig landskap. Elendig guide. Om vi teller alle fiskene tilsammen, stort og smått, fangsta vi 17 sjøørret – 8 over og 9 under målet. Holtan fikk 11, Kristian 3, Håkon 2 og Aleksander 1. Jarle, Midttun, Fredrik og Øystein spiste smultring.
Knekker vi det opp ytterligere ser det slik ut, med fisk målt i cm:
Holtan: 50, 45, 43, 42, 42, 38 + 5 undermåls. Fluedobbe.
Kristian: 40 + 2 undermåls. Fluedobbe.
Aleksander: 58. Fluedobbe.
Håkon: 2 undermåls. Flue.

Fluedobba går, det er sjøørretvår

Heija våren. Endelig. Eller nesten våren da. Fortsatt gufs av sur, sur nordøst over landsdelen, men nå er det jaffal snøfritt langs kysten. Og den siste isen gikk i helga. Så det går rette veien. (Nei, gidder ikke høre på mas fra folket i nord, bor dere nord for sirkelen får dere som fortjent. For her i sør skulle egentlig de første potetene blitt tatt opp av jorda nå, og folk skulle hatt rennaneser av alskens pollen)

Uansett, tar en kjapp kronologisk gjennomgang av sjøørreten så langt i 2018.

Lørdag 24.mars – en dagsreise med Frode som endte med skuffende 0 fisk. Vi hadde etpar føgefisk og et lugg om jeg husker rett, men det var daudt. Ganske surt og det lå is innerst i fjordene. Vi fiska både i Lindesnes, Mandal og Søgne kommune. Ikke galt! Høydepunktet var to havørn på nært hold.
Søndag 25.mars – aleine på Underøy. Sola dukka opp og det blei relativt behagelig. Jeg tok på meg spaserskoa og tok en dagstur på den fineste plassen i Agder, nemlig Underøy i Lindesnes. Her var det fisk også gitt, det var ikke galt! En på 45cm i greit hold og en undermåls. I tillegg til etpar følgefisk og lugg. Suksess!

Lørdag 7.april – Heldagsreise i vesterled. Starta lengst vest i Lindesnes kommune og fiska meg nesten til grensa til Mandal. For en deilig kommune altså, er et slags sjøørretens paradis med bukter og strender og poller og brakkvann og ytre kyst og jegveitdahva. 8 fisk blei det, 4 undermåls og 4 over målet. De over målet var på 35, 40, 40 og 58cm. Siste måtte jeg sågar veie, den dro vekta til 1,8 – og med k-faktor på slunkne 0,95 var det selvsagt at den fikk friheten tilbake. Nei, sjøørret skal helst ha k-faktor 1,1 før de er fine altså. Da ville denna bikka 2kg og alt hadde vært greit. Uansett en kjempefin dag med gløtt av sol og trekkfuglenes tilbakekomst. Linerler i hopetall, storspova og 3 traner for å nevne noe. Trivelig!!

Søndag 8.april – på tur med en ikke-fisker. Lufta holdt 4-5 grader og vinden kom fra øst i en fart av 7-8ms. Skydekket var lavt og stundom regna det. Kunne vel sagt på forhånd at slikt er drepen for bettet, men deilig å komme seg ut i det minste. Men dødt var det. Helt dødt.
Mandag 9.april – en kjappis etter jobb. Solsteik hele dagen og en vestvendt mudderbukt gir gjerne resultater når havet er kaldt og forholda marginale. Og jada, teori og praksis kan noen ganger gå overens. Bare en fisk i håven (39cm), men to følgefisk og tre lugginger i tillegg på den snaue timen jeg holdt på er ikke galt.

Onsdag 11.april – timestur i ukjent terreng. Og det funka. Fant en plass i le for østakulingen hvor jeg fiska meg rundt en liten halvøy med litt sånn skittent mudrete bunn med mye ekle brunalger. Men fisk blei det, 3 i tallet. En undermåls, en på målet og en som nesten var førr. 6hg veide den og den blir sushi i helga. Den hadde børstemark, stingsild og noen lopper i magen forresten. Skulle bare mangle at den kasta seg over ei rosa reke da!

Og jada, kun blitt bobleflåd så langt – fluestanga mi er på reparasjon og med det sure været kaster jeg heller med slukstanga enn kalde fluefingre. I enden av snøret henger rosa reke. Alltid.

EDITH: La inn ons 11.april.

Tallknekking 2017

Meiteåret og vinterfettverv 2017 er tilbakelagt for lenge siden. Da er det tradisjonen tro tid for ny tallknekk, og vi går rett på sak: Det havnet 57 nye poster på Meitas i 2017 og av disse var 47 om meiting (figur 1), seks om sluk- eller fluefiske og 4 av typen administrering (trukket fra i analysen).

Figur 1. Antall meiterapporter gjennom tidene.

For andre gang i Meitas’ historie har vi en økning i antall rapporter fra året før – sist gang var i 2013. Denne gang snakker vi om over en dobling, og det er strålende utvikling i Meitas’ jubileumsår. Alle postet flere rapporter enn året før, bortsett fra Toffe og de som normalt ikke skriver. Det er viktig å ta vare på disse turene på Meitas.net, hvor man sannsynligvis ikke risikerer å bli solgt til høystbydende, analysert og plutselig blir påvirket til å kalle kolje for hyse eller å stemme noe helt annet enn planlagt i stortingsvalget.

Figur 2. Sluttførte rekorder per år gjennom tidene.

Det ble satt 4 rekorder i saltvann og 2 rekorder i ferskvann i 2017. Vi har altså snudd den store knekken fra 2016, men trenden fortsetter naturlig nok nedover (figur 2). Det blir verre og verre å hente nye rekorder. Denne rekordsankinga gikk hardest utover Toffe, som måtte se rekord på både blåkjeft og fjesing forsvinne ut av lista. Even gruset fjesingrekorden, som har stått siden 2008, med 20 gram. Holtan mistet sin rekord-rødknur til Even, men tok eneveldet på blåkjeftfronten tilbake fra Toffe. Tobben mistet lauerekorden sin til Einar. Mats forbedret kveiterekorden sin fra 64 til 133,5 kg, pent. Det var ingen arter som skiftet rekordholder mer enn 1 gang. Einar og Tobben stod for årets eneste nye art: regnbueørret, og rekordlista økte til 96 arter.

Dette betyr at Einar, i år som i fjor, har flest klubbrekorder (tabell 1). Toffe, som i fjor forsøkte å rykke fra Even, er parkert og har nå 12 mot Evens 15. Jon har fortsatt andre plass med 16, og Holtan delt tredje med Even. Jon var faktisk på meitetur i 2017, det har vi venta lenge på! Det var i utlandet så det teller dessverre ikke med på statistikken.

Tabell 1. Antall klubbrekorder.

Ã…rets meiter 2017
Det er bare å gratulere Holtan som tok seieren med 1531,9 fortjente poeng. Einar tok andreplassen med 1186,5 poeng, og Even tredje med 878. Holtan var nok en gang den som meldte inn flest arter (20), hovedsakelig fra skjærgårdsraid på sensommeren. Einar og Magne (for andre året på rad) var de eneste som kun meldte inn ferskvannsfisk. Mats vant soleklart mest-snittpoeng-per-fisk kategorien og skjøv Magne ned fra tronen han har hatt i flere år: 1 innmeldt fisk og 500 poeng. Bedre kan det ikke gjøres. Einar tok andreplass med 169,5 poeng per fisk, og tredjeplassen var nær delt mellom Magne (147,5) og Even (146,3).

Holtan kan i år som i fjor sole seg i glansen som storfiskkonge med en blåkjeft på 1180 gram, 57,4 % av gjeldende norgesrekord. Mats’ kveite (133,5 kg) inntar andreplassen med 57,2 % og Evens fjesing på 650 gram tredjeplassen (53,8 %). Se det Holtan, blåkjeft knuser kveite! Jon mistet taket på Meitas’ relativt største fisk og datt helt ut av lista da det ble en kraftig økning av norgesrekorden på gullfisk i 2017 (tidligere 75,4 % nå 51,3 %). Da ble Toffe glad og kom inn på en femteplass med panserulka si. Frode har nå klubbens relativt største (tabell 2)! I 2017 sneik Einars regnbueørret seg inn fra bunnen av lista med 0,3 % av norgesrekord. Rekord det og si.

Tabell 2. Meitas’ topp/bunn 5.

Tabell 3. Lengststående rekorder.

Til oppfordring og inspirasjon må vi følge opp kategorien «Rekorder i Norge som Aldri har blitt Slått av Noen» også i 2017. Rekordene har stått uendret siden første gangs fangst. Lista er uendret fra i fjor, og rekordene ett år eldre. De 12 rekordene som hadde 10-års jubileum i 2017, akkurat som Meitas, stod seg til fangstdatoene alle som en (tabell 3).

Ny kategori i Ã¥r blir «Rekorder som har Skiftet Eier flest Ganger«. Det er her to arter som deler tronen, og som begge har hatt 9 rekordholdere gjennom Meitas’ historie. Hvilke er Meitas’ 3 mest populære arter? Gjett først, og sjekk her etterpÃ¥.

Fjorårets høydepunkter
Det var relativt få kommentarer i 2017: toppnotert ble Holtans Live fra Limfjorden med 17 kommentarer, noe som er ok. «Sørøya 2017» av Einar fikk 11 kommentarer, og «Fugl, fisk og America Company» av Even og «Presidenten og aspiranten» av Holtan fikk hver 10 kommentarer.

I 2017 ble karpefiske i Danmark fra 2016 rapportert, sent men godt mener de fleste. Endre har en tradisjon på gang med svært optimistisk start på året: i 2017 «Et nord, laddet med kanoner!» og en heller underlig rapport «Svart hav, sa folk?». Even tok over ansvaret og dro til Lygnin På sjøisen med Johan, og da isen endelig var trygt på plass i mars var Pigghå, en agntjuv. I april dro Endre og Chrisjohs opp rester av en amerikansk handelsmann i «Fugl, fisk og America Company» og fulgte opp med noen intense fiskedager i «Kristus vs Chrisjohs og Rana vs Viking». I mai dro Langemann Thorin opp nok en monsterlange fra Trondheimsfjorden, Toffe indikerte så smått å ha startet fiskeåret i «Et oppsamlingsheat fra fjorden» mens «Einar og Gary Loomis GL3» slo opp. I slutten av mai sneik «Regnbuegutta» (Tobben og Einar) opp ny art. Einar satte inn støtet i mai og juni. Han er ekstremt lettlært, og skrev sammen med Jon guiden: «Hvordan fiske malle i Ebro». Sesongen ble avslutta med «Ut å tømme søppel» på Fredrikstads beste fiskeplass. Endre rapporterte i august om flotte «Røyekanoner og andre fettfinner», mens Toffe hadde det «Kanon på Korfu». Årets bomtur ble presentert av Tobben i «Eldøya», raskt pissa på av Holtans uforbeholdne syk-og-borte-fra-jobben suksess i «Blåkjeft, brosme og svarthå» og «Mensen…..grrrrrrrr». I september var det «Toppmøte i Mandal» hvor Presidenten og visepresidenten dro flere fine rekorder. Så kom den tradisjonelle Sørøya-turen «Sørøya 2017» hvor Mats avsluttet fiskeåret med storeslem.

I 2017 var det noen problemer med nettsiden som måtte fikses, og dermed gikk statistikk-appen føyka. Derfor ingen søkeord-statistikk for 2017, men dette kommer på plass igjen en annen gang.

Skitt fiske!

Ære være Kristus og Pepita.

Det har seg altså slik at vi i Meitas har en proff i laget. Ja en av de virkelige fiskerne. Han som må ned i motoren å bytte dieselfilter i ful sjø. Han som må skifte en slitt tamp midt på natta ved kai. Han som må ta nøye kalkulerte sjanser 2-3 timer ut i havet mens kjerring og unge følger med fra land. Han er mannen som har gått 4 skritt videre enn hva vi andre har gjort. Han er mannen som kan svinge juksamaskin, makkångler og tobiaspilk. Det skulle høve slik at kapteinen endelig fikk slitt seg til en tur til Øksfjord for å mønstre på denne smekre Pepita fra 1979.

Jeg må få ta Øksfjord først. Plassen har alltid gjort sitt beste for å virke avfolka. Hadde det vært 35 grader ved ei tom bensinpumpe. Et rusten skilt, ei steikende sol og en buskball som rulla i vinden hadde vi vært nært men dog så fjernt. Mersa sleit seg igjennom dypere og tettere snø. Litt som på sørlandet. Når jeg svinga siste sving og så «lysene» skjønte jeg ikke noe. Noen hus, en slip, ei kai. Alt var snødd vekk. Ikke noe var brøyta og fjellene var høye. I det jeg tror jeg er feil, på denne blindveien, ser jeg det. Noe med refleks rører seg i snøen. En bue. Så bevegelse, en kar. Det er Chrisjohs, selveste.

Pepita er en god gammel Malo 28. En erke-klassisk sjark du kan stole på. Det er dekksplass til mye og overnatting for få. Akkurat som en sjark skal være. Når jeg snakka med Christian på mårran var det problemer med batteriet. Uvær og landligge er lik tvsport og batteribanken var tømt. Det er ikke bare bare å skjønne seg på 4 batterier, 24 V og hvem som går hvor. VHF, ekko og radar var døde når vi igjen fikk liv i skuta. Men takket være en erfaren møring som lå ved samme kai fikk vi disse viktige instrumentene og teknologien i gang igjen. Fiskere hjelper hverandre.

https://www.youtube.com/watch?v=3AVvj9pIhMw

Neste dag var vi oppe kl 01:15. Kokte kaffe og starta opp den relativt nye motoren, en John Deere. Grunnen til at Skipperen har hjemmehavn i Øksfjord er ganske enkel. Mottaket på Sørvær er lukket for sjarkflåten. Kun storkarran på over 80 fot får levere. I Breivikbotn opplever de 8 timers kø for å få levert. Hasvik tar kun i mot sløyd fisk og det nye mottaket i Bergsfjord er stengt av mattilsynet. Alt dette gjør det mye enklere å levere fisken i Øksfjord, til tross sine 2,5 timers gangtid ut på feltet.

I tett snøkov og sjø marsjer vi ut i mørket. Alt etter bølgene har vi ei fart på 5,7 til 6,9 kn. Juksamaskinene er montert og nye sniker bindt opp. Skipperen er rolig og nynner til radioen mens han drikker kaffe. Det slår meg allerede nå at dette er mannen laget for, en slags. Etter noen timer ser vi lys. Det er Hasvik.

I det himmelen åpner seg og vi skimter konturen av Sørøya er vi gang. På 120 favner. Fisken står på 50. Det vil si ca 90 meter. Vi prøver på den første skyen ekkoen leverer. Fisk fast. Maskinen haler opp og vi klepper, bløgger, skyller og legger i kar. Når det er fisk får vi godt. Men vi må lodde oss rundt å lete. Vi drikker kaffe, hoiler og fisker til tider godt. Oppsatt med lofotbukse, kollegahansker, blå-mora og BJ5000 er det hele behagelig. Jeg talte båter på feltet og slutta på 60. Fisken og fiskerne er samla som de har gjort i århundrer. Utenom en og annen storsnurpar er det meste likt.

Gammelsjø gjør at det ruller godt i Maloen. Du skal ha sjøbein for å stå han av. Det gjør Chrisjohs til gangs. Fra litt usikkerhet i å få 15 torsk og noen småsei de første dagene har han virkelig fått fart på sakene på utrolig kort tid. Han er på fornavn på mottakene og han leverer tålelig bra. Alt mellom 300-950 kg sløyd fisk har vært sluttresultatet på seddelene sålangt. Vi fisker 600 kg på noen timer. Det er da noe.

Vel i havn etter å bonkra diesel og levert, forlater vi åstedet sammen. Gutta i Øksfjord passer på Pepita mens skipperen tar en noe upassende ferie i Spania, dog fortjent.

Gjeddekongen

Det var lørdag og jeg hadde plenty med alternativer. Hva skulle man finne på? En av de tingene jeg har hatt lyst til veldig lenge var å gjeddemeite på isen. Det høres faktisk veldig gøy ut og i teorien vet jeg hvordan man gjør det.

En trebelkrok, fluorkarbonsnøre og en død laue fisket litt under isen. Gjedde jakter oppover om vinteren. Det er noe alle vet. Jeg fikk lurt med meg en fyr fra Gjøvik og så var vi egentlig i gang. Litt nølende ut på isen som seg hør og bør. Det ble borret opp to hull til aktivt fiske etter smårask og så 6 hull til for å gjeddemeite.

Så var det egentlig bare å vente, mens man fra tid til annet løftet litt på agnfisken. Plutselig så falt den ene stanga pladask ned på isen og etter en kort spurt kunne jeg konstatere at det var fisk på gang. Og jaggu var det ikke gjedde.

Småpene 2395 gram.

Det er lenger og lenger mellom hver gang, men det er utrolig moro å prøve seg på en fiskeart og så lykkes på første forsøk. Jeg har hatt slike opplevelser før, blant annet første gang i Ågårdselva og en gang etter brasme. Toffe og Lars etter småflekka rødhai. Den følelsen når alt klaffer, kan ikke slå den altså.