For å gjøre en kort historie lang, så var jeg og Chris ute og meitet på lørdag. Henholdsvis på langø og bogen. Vi fikk svært lite å skrive hjem om. Turens desiderte høydepunnkt, var når vi møtte en liten gutt på brygga. Han uttalte «at han var verdens heldigste gutt, fordi han bodde så nærme Bugårdsdammen». Ikke dårlig, men nok om det.

Etter et begredelig fiske på lørdag, dro Flira og Generalsekretæren innover til Oslo for å prøve karpa. Vi visste hvor dette sagnomsuste karpevannet lå og det var bare å prøve seg. Toffe hadde laga knallfine Tutti – frutti bolillies og stemninga var bra. Vi rigget oss til og forsøkte oss først på den artige krabaten solabbor. Det visste seg å være helt utrolig lett og vi fisket kanskje 10 stk før vi gav oss. Toffe fikk størst….

Deretter rigget vi til Karpestengene og forventningene var stor i drittværet. Kl. 1850 hadde Generalsekretæren et forsiktig run på stanga. Stemningen var høy og spenningen intens. Kl. 19.30 var det Flira sin tur. Det banket på stanga og det var like før hele stasen gikk på vannet. Hurra, hurra på bredden og opp kom ei fin, fin karpe på 2,51 kg. Karpetor var et faktum, og han skulle ikke gi seg med det. Om lag kl 20.30 ulet det i stanga og fisken dro ut 10 – 15 m sene. Karpetor banka til og etter en sinnsyk fight kunne han dra opp ei ny karpe på 2,16. En sykt vellykka tur og på hjemmelaga boilies. Vi meitas!

Selv om ikke-medlemmet Anders Mossing ikke har vært helt på nett når det kommer til suterfiske, har ryktene om hans egenskaper som ørekytefisker nådd helt til Bø. Derfor var jeg ikke vanskelig å be når han inviterte til en helg på Rjukan bestående av fiske etter ørekyte på 10g+, samt jakt etter kråkefugl på den lokale søppelplassen. Jakta var fin, men kytefisket var det desiderte høydepunktet på turen!

«Det ærlige skiltet» og dammen som huser store ørekyter! Rekordfisken ligger øverst til høyre, Mossings største øverst til venstre.

I to små dammer, som egentlig er avsnøringer av Måna, hadde Anders tidligere i sommer dratt opp flere kyter som runda 10g, med den største på 11,99g. Derfor var forventningene store da vi rigga opp stengene med 20-krok, et enkelt splitthagl 5 cm over kroken, og små biter av mark som agn. Det tok 12sek før første kyta satt; 3g. Deretter blei de større og større, og det kulminerte med at unge Holtan dro opp det som nok var dammenes største; en feit faan som lot vekta vippe mellom 14g og 15g. Aiaiai for en fisk! Det ble bestemt at denne skulle kontrollveies på ladevekta til Anders når vi kom hjem, og selv om den sikkert mista sykt mye vekt fra fangsttidspunktet til kontrollveiinga, dro den vekta ned til 13,54g etter en snau time på land. Lengde: 10,6 cm. Jubelen stod i taket og fangsten ble behørig feiret med en tur ut i Rjukans pulserende uteliv! Til sammen fikk vi vel en 50+ med ørekyte, flere på rundt 10g, noen opp mot 12g og selvfølgelig julegrisen!

Mossings største, samt to bilder av Holtans rekordfisk.

Takk til Anders for eksellent guiding, og Geir for avkroking, veiing og andre assistentoppgaver!

 

Det var lørdag 1. september og det var klart for fiske etter storgjørsen i Vestvannet rundt i østfoldtraktene. På laget var Jørgen Ø. Andersen videns kjent som stormeiter. Dette kunne jo ikke bli annet enn suksess. Kl. 0800 møtte jeg opp på trappa til Jørgen, som ikke hadde stått opp. 4 røyk senere var vi på vei. Det var rett og slett en nydelig dag og blikk stille på vannet. Vi lå med en duppmeitestang hver, med mort på ca 4 meter. I tillegg fisket vi med balansepilk på mellom 8-10 meter. Jørgen åpnet klart best med en gjørs på 2,2 kg tatt på duppmeite, men jeg hang meg på en grei gjørs på 1,5 tatt på balansepilk. Mr. meite fikk i tillegg et par ok gjedder på mellom 2 – 4 kg. Rundt kl. 13.00 kom drittværet og det ble egentlig bare verre og verre utover dagen, selv om vi hadde klokketro på at det skulle stille. Kl. 18.00 hadde generalsekretæren 4 gjørs og Jørgen 3. Ca. kl. 20.00 var stillingen 4-4. Det var også på dette tidspunktet vi hadde mest trua. Så begynet vinden å dra seg opp mot stivkuling og pissregn. Rundt kl. 22.00 uttrykte jeg min takk til Jørgen som hadde insistert på å ta med en ekstra varmedress. En time senere pakket vi sakene. Vi hadde fått gjørs, men ikke så store som vi ønsket. Forsøket var det imidlertid ingenting å si på. Jeg vil likevel legge til at det var en veldig fiffig form for fiske. Det mest imponerende tror jeg likevel var å se hvordan jørgen satset innenfor dette området. I kjelleren hadde han en egen stor fryser som bare inneholdt agn, et akvarium og en stor balje med eget pumpesystem til oppbevaring av agnfisk (som vi naturligvis fisket dødt) og et rom med fullt av alt annen stasj. Noe å strekke seg etter med andre ord. En dyktig fyr.

Så var den deilige Multetida her igjen. Kjenner jeg noen av karene rett blir det tur allerede nærmeste helg. Alltid trivelig å fylle multebøtta med disse underlige og noe gråsprengte megafiskene. Hvor finner man så disse fiskene? Jo, ved Steinstranda på et av de stedene som egentlig et mest kjent for sitt badeliv og Sikfisk, Ula og Kjerringvik. Om jeg kjenner lokaliteten riktig, og det gjør jeg, er mulighetene særs gode for å få denne fisken akkurat nå, om en er villig til å ofre noen timer: Ha med mye mat (brød med smak av søtsaker), legg det javnt ut gjennom natta, i hildringstimen er han på plass, fin å feit. Været er også optimalt for dette om dagen. Stå på, bli en legende.

ChrisJohs spotta fiskene på en av trollingturene sine. Bra jobba Johs.

Meitepokalen må utdeles i år som vanlig. Det er egentlig Mittis som er hovedansvarlig for dette, men det går som vanlig noe tregt. Et forslag er vel å prøve meite i saltvann, gjerne på litt dypere vann. Enten kan vi tromme sammen de båtene vi har å si oss fornøyd med det. Eller så kan vi leie skipper og skute (han fyren som kjørte oss til svenner). Det koster fort kr. 350. Kom gjerne med andre forslag.

På lørdag kveld tok jeg og ikke-medlemmet Anders Mossing oss en pause fra duejakta for at sistnevnte endelig skulle få seg en suter. Vi kom litt seint på plass, men med halvannen time fiske foran oss regna vi med at dette skulle gå fint! Etter 5min gikk dobba til undertegnede og etter den sprekeste fighten med suter noensinne kunne jeg etter et lite beite lande en fin hannsuter på etsted mellom 1.7-1.8kg. I det jeg fikk på suteren dro Anders opp en abbor på etpar hekto når han skulle flytte dobba si og det ble hans eneste fisk for kvelden. Dermed mangler Anders fortsatt suter, selv om han har prøvd etpar ganger. Som jeg sa til ham: «Selv om jeg sitter med enorme mengder kunnskap om dette fisket, er det tydelig at det ikke når fram til deg!». Hvorpå Anders repliserte: «Ja, Lars. Du er kongen!»

Etter noen dager på Sørlandet med god mat, Dyreparkbesøk og etpar undermåls sjøørreter i Mandal, var det på tide å sette kursen mot Bø igjen. Siden været var glimrende bestemte jeg meg for å ta et stopp i ett av de to gullfisk/gullvederbuk-vanna ved Kristiansand. Kjent var jeg jo ikke, men etter litt observering av vannene endte jeg i det som går under navnet Gullvederbukvannet, rett og slett fordi det var lettest tilgjengelig. Til tross for navnet er det gullfisk der også, så her kunne alt skje!

Overraskelsen var stor da jeg kom ned til vannet og så store stimer med gullvederbuk i overflata. Disse var riktinok ganske små, men jeg hadde ikke anelse om at det var så mange! Optimistisk og fin pælmet jeg ut noen never mais på et egnet sted, rigga opp en fortynga dobbe med tre maiskorn på kroken og satt meg til å vente. Men ingenting skjedde….. Stimene med mindre fisk holdt seg langt unna, og ingen fisk var å se på swimmen. Desperat kasta jeg dobba ut mot stimene, men de ble bare skremt. Og mens dobba mi var langt til havs, dukka det plutselig opp en større fisk på swimmen. Kokestemning hos Holtan, og uten å skremme fisken for mye klarte jeg å smyge ut dobba på swimmen igjen. Fisken gjorde det eneste rette; sugde i seg mais og krok, spytta det ut og svømte avgårde. D’oh!

Men ikke lenge etter dukka det opp 2 fine fisk på swimmen. Etter å ha trøkt i seg nesten all maisen utenom den som hang på kroken min, begynte jeg å tvile på mine evner som gullgutt. Men da satt den! Dobba begynte å røre forsiktig på seg, før den dro avgårde. Et lett tilslag seinere og jeg stod med en gullvederbuk på kroken! Ingen stor fight, men nervene er alltid på plass når man snakker om nye arter. Resultatet blei en finfin gullvederbuk på 31cm og 400g. 2 timer tok det, men det var verdt hvert sekund!

Det var sommer, det var sol og det var fredag. Generalsekretæren hadde tatt seg fri fra arbeid og det skulle meitas. Meitebjørn var med og det var strålende sol og en flott dag. Hva var vel bedre enn å starte dagen med meite i Dynovika? Vi var på plassen kl. 11.00 og klare for action, med meitemark. Det funket sånn midt på tre. Mort dro noe som kan være en rekordmort, men det må utvalget for artsbestemmelse vurdere. Det var meitebjørn som skulle stjele showet og disket opp med en duppmeitet gjørs på 750 gram, grattis! Generalsekretæren tok en helt grei abbor på bunnmeitet abbor ikke like bra, såklart. Deretter dro turen til Niteelva. Og for å gjøre en lang historie kort, så stjal meitebjørn showet med en fin buk på 1390 på bunnmeitet reke. Men det stoppet ikke der.. Meitebjørn klinte til med en buk på 1450 gram på flytebrød! Mort satt igjen med to buk på rundt 1,2. Mittis dukket opp og endte med håret i postkassa. Meitebjørn vi snakkas! 

 

Etter et godt fiske i Nord-Norge satt vi kursen for Lierne, hvor vi skulle huke opp med Sutern & Company. Fluestengene var lagt hjemme og det var tid for meite etter stor ørret og røye. Vi rodde flere runder oter for å skaffe litt agnfisk, men bettet var dårlig. Etter noen dager satte vi kursen for nabovannet. Sutern åpnet med en fin fisk på 750 gram og ny meitasrekord! Imidlertid var det suterfruen som skulle ta pokalen med seg hjem. Helt mot slutten av dagen ble det tatt en ørret på hele 1.1 kg, en stor overraskelse for mange og det i det lille vannet. Jammen sa jeg smør! 1.1 kg, vi meitas!

Min bedre halvdel og undertegnede satte oss inn i audi 80`en med kurs nordover. Vi svingte innom Bodø før vi skulle til Henningsvær. Det var en fantastisk plass, men fiskemessig var jeg ikke så heldig. En fin makrell og en torsk på 1.5 kg er det som bør nevnes.

Imidlertid skulle hellet snu seg når vi kom frem til Lovika i nærheten av Andøya for å avlegge svigerslekta et besøk. Vi dro ut i båt i rimelig tid på morgenen for å ta stor fisken. Min bedre halvdel åpnet ballet med en sei på ca 5 kg etter en sinnsyk fight. Fisken ble tatt på lettspinnstang og 30 grams sluk. Og det ble flere sei, en hel haug mellom 4.5 – 7 kg. Etter at den verste fiskefeberen var stillnet var det tid for å forsøke meite etter storsei. Det var dessverre lite vellykket, siden de tydeligvis ikke lot seg friste av seifilet.

Neste steg var da å forsøke seg på stortorsken ved bunn. Heller ikke dette var videre vellykket, men opp kom en underlig gråsprengt en og en fin fin Uer på 1,1 kg. Høflig applaus rundt i båten og alle var enige om at det var fin meitas rekord. Det var i alle fall uklart for undertegnede om den gråsprengte var lange eller brosme. Sure miner ble til slett spill og den gikk til sløying, og kort tid etter kunne jeg i samarbeid med komiteen for artsbestemmelse konstatere at det faktisk var en brosme. Bitter, bitter Bratteng. Men neste dag skulle vi ut igjen.

Det ble satset knallhardt med seifilet ved bunn og brosme ble det i hopetall. Den største på 2,04 kg. Underlig nok ble det heller ikke noe særlig annet….. Ikke en torsk fikk vi, men bøtter av brosme….. Seien var også mer fraværende. Moro var det likevel og to nye meitasrekorder som er så fortjent. Takk til Nord-Norge for kanskje verdens beste brosmefiske.