Gutta var ute på tur igjen og vi la dagen opp til Dynovika. Vi hadde satt to knallharde mål. Det var laue og det var gjørsen som skulle tas. Laue var åpenbart steg 1 for å komme videre til steg 2, gjørs. Vi hadde hørt at den mystiske laua var relativt småmunnet så vi hadde tatt med 14 krok. Det ble først prøvd med dupp, uten at det ga særlig resultater. Frustrasjonen bredde seg i leiren….

Plutselig dukket det opp en skjeggete fyr på sykkel, med to fiskestenger og caps. Det måtte jo bare være en meiter. Det var faktisk ingen ringere enn Andre Olsen (til høyre i bildet), som i år kan skilte med gjørs på 9,1 og stam på 2,8. Etter noe små tips var vi igang og landet flere fine lauer på friline. De to største ble tatt med for å bli veid av Toffe. Etter at det vanskelige lauefisket var avsluttet gikk vi over til målrettet gjørsfiske. Toffe kom best i gang etter konstant smånapping, og landet en gjørs på fine 810 gram. Deretter kom en halvdesperat Generalsekretær og banket opp en gjørs på fine 1650 gram. Etter en klassisk runde med gjørs?, gjørs? gjørse navn osv var fokuset tilbake. Midttun satset knallhardt innenfor lensa uten noe særlig resultat. Like før vi skulle dra klinket han til med en fin, fin gjørs på ca 400 gram. Målene for turen oppnådd, to nye meitasrekorder og nye skjeggete venner ikke dårlig. Hr. Olsen tilbød seg guiding som kan være av interesse for flere medlemmer. Det var veldig mye fin fisk i overflaten, men de viste seg vanskelig å ta.

Etter en dårlig natts søvn med mye grubling over mistet fisk og forundring over hva som befinner seg i elva var det klart for skolegang. I lunsjen ble planer lagt med tanke på kveldens fiske. Vi ble enige om å bruke 5 stenger, alle bunnmeitet med glidelodd eller med opphengere for å fiske litt høyere i vannet. Mark ble handlet inn, kaffe traktet og av gårde vi dro. Da alt utstyr var ferdig rigget var klokka rundt 20.00. 

Vannstanden hadde gått litt ned og regneværet fra igår hadde blitt byttet ut med oppholdsvær. Da klokka nærmet seg 23 og vi fortsatt ikke hadde kjent et skarve napp var dette en god forklaring å ha i bakhånd når jeg skulle forklare lars hvorfor det ikke var noe fisk her. Men som jeg sa tidligere på kvelden; det var først etter 23 jeg fikk fisk igår.

23.01 ringer første bjelle, et godt tilslag og opp kommer denne sjebba.

Det er helt tydelig at ting begynner å skje. Regelmessig vaking, både store og små. Stadig litt småaktivitet på stengene, men ikke de store hoggene som jeg hadde håpet på. Tiden går og litt småbevegelse i stangtoppen indikerer at det er noe gråsprengt der ute. Tilslaget sitter og opp kommer denne flotte sutern på 1,92. Ny rekord hva hannsuter angår.

Det samme gjentar seg en halvtime senere da med denne hunnsutern på 1,99

Sprutregnet begynner halv to og vi pakker sammen. Vi har hatt flere fisker bortpå den siste halvtimen og spesielt to av nappa virket spennende. Den som prøver igjen vil se…, noe jeg akter å gjøre

Tross striregn og høy vannstand måtte jeg bare ut å fiske. Ville prøve en ny plass litt lengre ned i lundevassdraget. Rykter om fin abbor og grov gjedde lokket meg inn i de dype skoger. Det som med første øyekast ser ut som ett avsnørt vann er i utgangspunktet en lang sidetarm av Eidselva. Førstepri når jeg ankom min nye fiskeplass var og finne mark. Dette var selvfølgelig lettere sagt enn gjordt. 6 mark på en halvtime må sies å være begredelig. Nok om det. Fisket plassen i ca 2 timer uten å kjenne en dritt. Nok om det. Satte kursen mot Østeråa og kjørte ned til plassen hvor suterfisket har vært så bra tidligere. Med 4 mark i boksen og to stenger med 30 grams slangelodd ruslet jeg ned til badeplassen som ligger ca 75 meter lenger opp i elva enn den faste suterplassen. Var ikke på suterfiske idag så lodda ble plassert midt ute i elva. Her er bunnen jevn og ingen vannplanter å sette seg fast i. Etter ca en time (Kl 23) kom det kveldens første run, og hvilket run. Stanga bøyde seg inn til klinga. Dette var stor fisk. 5 sekunder gikk og borte var han. Bitter som bare faen registrerte jeg at det nå kun var 2 mark igjen i boksen. Nytt kast, nå litt nærmere land. 10 minutter senere et nytt alvorlig run på stanga. Denne fisken gikk rett opp i overflata før den ble borte. Så er det stang nummer to som får et kraftig rykk. Denne klarer jeg endelig å kroke. Sterk som bare faen. Skuffelsen er stor når en suter sklir inn på bredden. En flott hannfisk, smellfeit på 1,9 kilo. Tangering av største hannfisk, men det var jo ikke det jeg hadde håpet på. Marken er nå tom og kun en stang ligger ute. To raske napp uten tilslag og marken er borte. 

En utrolig spennende fiskeøkt hvor jeg ikke aner hva som befant seg i andre enden av stanga ved et par anledninger. Så to rullinger av fisk i vannskorpa like over swimmen min. Dette kunne minne veldig om stor ørret, men blir bare spekulasjoner fra min side.

Blir ny tur ikveld, da med medbrakt kjøpemark og tre stenger. To av stengene skal bunnmeites og en skal fiskes med to opphengere for å fiske midt i vannlaget. Kan bli artig detta har. Kanskje klarer jeg å lure med meg horken ut i regnværet også. Gleder meg allerede til å skrive ny rapport i morgen. Nok om det. Pliktene kaller.

 

Det var lørdag 7. juni og vi var i Bø, men det var ikke aktuelt å fiske før til kvelden etter suter. Vi måtte derfor flytte på oss for å få fisket etter andre arter. Turen gikk sørover til de to spennende småvanna mellom Larvik og Stavern, helt inntil E18, såklart. Vi var på plass kl. 10.00, men fikk dessverre bare en hel del småsørv som det var mange av, samt en ørret. Vi hadde hørt rykter om at det var storabbor, men den så vi ikke noe til. Derfra gikk turen til storelva for til målrettet meite etter Gullbust. Elva var høy og Sutern i slag, flere gullbust ble landet, den største på 48 gram. Ny meitasrekord! Høflig applaus rundt elva, et klapp på skuldra som seg hør og bør. Vi rasket på og var på plass i Bugårdsdammen kl. 15.00. Det ble vi sittende til kl. 22.00. Dette resulterte i om lag 20 karuss, hvor den største var på 745 gram og ny meitasrekord. Av en eller annen grunn var karussen veldig lite bitevillig etter kl. 21.00. Legg merke til det utrolig idylliske bildet fra Bugårdsgammen, Sandefjords perle tatt på kornet!

 

Fredag 6. juli 2007 gikk turen til bø for fiske etter suter i flomstor elv. Vi var på plass tidlig i syvtiden, uten at vi så noen aktivitet. Etter en times tid var de første tegn til liv på duppen og en abbor på snaue 300 gram ble landet. Tiden gikk uten at sutern viste seg, først rundt kl. 21.00 dukket det opp en suter fra ingenting, og en flott fiske på 1070 gram ble landet av generalsekretæren. Det skulle gå ytterligere 2.5 timer før «sutern» landet en fin fisk på  1.66. Dessverre ble det med dette. Til vi ga oss i ett tiden hadde vi sett 5 fisk og fått to. Det er ikke lett på flomstor elv.

Utpå dagen på lørdag dro Einar og jeg til et vann, ikke så langt utafor Oslo, for å prøve å lure den mystiske karpa. Siden dette var første gangen vi noensinne har prøvd oss etter karpe ble turen i utgangspunktet planlagt vel så mye som en ‘sightseeing’ som en fisketur. Vi endte opp ved et vann plukket ut på kartet, ikke så langt utafor Oslo. Bortsett fra et utdrikningslag så dette vannet ut til å kunne fungere bra, og vi bestemte oss for å bli her resten av dagen. Vi satt oss ved bredden og slapp ut to dupper og to bånnmeitestenger. Agn var litt ymse av det vi hadde med: meitemark, mais, loff og karpepellets. Timene gikk og ingenting skjedde. En del ekstremt forsiktig tauing og napping i duppen ble avfeid som småfisk inntil duppen min gikk under. Første tanke gjennom hodet var mort før tilslaget ble satt og stanga stod i en god bue ned i vannet og slurebremsen hvinte. I venstre øret hørte jeg: karpe? er det karpe? karpe? Etter noen runder rundt om i vannliljene fikk vi fisken inn til bredden og fikk se suter. En fin suter! Den dro vekta til 1640g, og et nytt sutervann, rett utafor Oslo, ble for vår del oppdaget. Dette var jo en ren bonus. At det også går stor karpe og karuss i vannet er garantert, men gjenstår å bli bekreftet.

I går var en dag for de store vurderinger. Skulle vi fiske i saltvann eller ferskvann? Bortsett fra omgivelsene var Dynovika et fristende alternativ etter forrige turs suksess. På den annen side var det lenge siden vi sist hadde dratt opp noe flatfisk eller makrell. Været var supert og stemningen god da Mittis, Bms og jeg tilslutt kjørte avgårde mot Asker. Plassen er en ideell meiteplass siden det kun er 3 meter å gå fra parkering til vannet. Vi tok med stoler, stenger og agn og la i vei. Vel framme så vi flere vak innenfor kastehold og vi rigget opp duppen for å sikre noen makrell eller horngjel. Lettere sagt enn gjort. Lars hadde to horngjel på duppen som var på, falt av og spratt himmelhøyt over vannet før vi rakk å blunke. Disse må ha alarmert de andre, for det var det vi kjente av fisken med de grønne beina denne kvelden. I mellomtiden var bunnmeitestengene rigget opp og kastet ut. Etter å ha fått opp både snegle, skjell og sjøstjerne dro Lars opp kveldens høydepunkt, en hvitting på 440 gram. Ikke store fisken, men likevel 10 gram over gjeldende meitasrekord. Herfra gikk det nedover igjen, med kun et par hvitting til på land. Inne på stranda hadde nå gutta begynt å tøffe seg litt og fant ut at burning var en god ide. Da en sort tåke og lukta av svidd gummi bredte seg rundt oss fant vi ut at det var best å takke for oss. Pølse på shell venta i det fjerne, bortsett fra for Bms som har blitt en sunn mann.

På lørdag 23. juni var jeg på plass i Bugårdsdammen igjen, med bare to timer fiske måtte alt være optimalt. Jeg foret først med litt mais på den faste karussplassen, men det var den nedre dammen jeg skulle fokusere på. Jeg fant et passende sted på halvøya og satte meg ned. Jeg foret ganske hardt med mais og store loff-boiles (som sank) og ventet. Det jeg la merke til var at vannet er mye klarerer i den nedre dammen, med sikt på rundt 60-70 cm. Dette er i stor kontrast til øvre dam hvor sikten er 10-20 cm. Det jeg også har registrert er at alle de store gjeddene er blitt tatt i den nedre dammen, noe som skulle tilsi at tilgangen til predatorer er større og dermed at karussen også er tilsvarende større. Jeg kjente ikke tegn til fisk den drøye timen jeg satt i nedre dam, men jeg på 45 min i øvre dam hadde flere napp. Dette støtter min teori. Etter min mening bør det derfor være muligheter for å dra på stor karuss i nedre dam. En annen ting er at vederbuk bestanden også er helt ukjent, noe som gjør det ekstra interessant. Totalt sett mener jeg Bugårdsdammen er det mest interessante meitevannet i Sandefjord med omegn.

 

Etter mange rapporter og rykter om dynovika i Lillestrøm så la vi ut på tur Flira, Karuss og Mort. Det var Flira som skulle lures og alle midler skulle tas i bruk. Vi ankom plassen som slett ikke var så veldig fin, rent estetisk, men gud så mye fisk det er der. Bjørn M åpnet ballet med en knall fin Flire og var en periode gjeldende rekordinnhaver. Etter å dratt lærdom fra Bms om hvordan dette edle fisket skulle gjennomføres, så løsnet det for oss andre. Toffe slo til med fine 220 gram som var gjeldende rekord inntil Generalsekretæren dro opp ei Flire på bunnmeitet reke på 230 gram, så fortjent, så fortjent. Det hører også med til historien at vi fikk en haug av fin, fin brasme mellom 400-700 gram. Dessverre så vil lite til den sagnomsuste Aspen. Mot slutten av kvelden dro Toffe frem sluken i et desperat (men patetisk) forsøk, noe som resulterte i at samtalene resten av kvelden ble ført mellom Bms og undertegnede. Bruker du sluk eller flue er u tett i huet.

Det er tatt gjedde på 13 kg i Bugårdsdammen, utrolig nok.

http://www.sandefjords-blad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070620/NYHETER/106200116

Generalsekretæren