Det kommer en dag

Det kommer en dag hvor en meiter vil spørre seg, er det dette jeg meiter for. Men ikke i dag. Dagen i dag var en fin dag med lett overskyet vær og ca 18 grader. En perfekt dag for meite. Det var ca 50 meter i slak motbakke opp til vannet. En god meiteavstand. Jeg satte meg ned ved bredden å la merke til at vårfluene klekte villig vekk. Heldigvis var det ingen Frode i nærheten med svømmeføtter og badering som duppet innenfor kastehold. Det var heller ingen Mats som så spørrende på deg, litt usikker på om vårflua var grønn eller grå. Alt var klart. Mais boksen full og med loff i baklomma. Som seg hør og bør ble det foret fra start med mais og loff-boiles. Det var bare et spørsmål om tid før jeg fikk betalt. Allerede etter en time og ett kvarter satt den første, 720 gram. Det var også det eneste. jeg økte for frekvensen og foret nærmere land. Etter en ny 1.5 time var de på plass. Bettet var jevnt og 4 kom opp. Destod flere ble mistet. Alle var mellom 6-700 gram. Når møket falt på rundt 21.30 senket sommernatten seg og bettet var over. Jeg satt likevel og betraktet denne flotte perle, mens jeg la merke til flere stor fisk som var oppe. Var det gjedde? Var det karpe? Var det ørret eller buk? Hvem vet? Det eneste som er sikkert her i livet er at man meiter som man sår. Stedet er Bugårdsdammen og det er fantastisk.

Lang kjøretur og sutermoro

sutergutta.JPG
Oppjaget og oppspilt av suterrapporter fra telemarkstraktene satte tre sutersultne gutter seg i bilen med retning Bø. Kl. 19.30 var vi fremme klar for fisket. Som seg hør og bør tok vi det rolig ved bredden og etter litt obligatorisk griseprat så var vi klare for den underlige gullsprengte fisken. Holtan var raskt på plass for å vise hvordan sakene skulle gjøres, jon fulgte på og deretter Generalsekretæren. Fin fangst. Suteren viste seg fra sin underligste siden med flere raske passeringer langs bredden. Mange fine sivpress, men lite fisk. Det var gyting på gang. Men vi gav oss ikke, neida. Brasma banka opp en flott abbor, ristet kjapt av seg skuffelsen og var tilbake med en fin, fin suter. Deretter ble det rolig, mye fisk på gytetur som var vanskelige. Rundt 01.20 ga vi oss. Det ble med 7 suter mellom 2.0 – 1.6 kg. Ikke verst. Vi var tilbake i oslo kl. 03.30….

Ny sutertur

Lørdag kveld dro «Hork» og «Sutern» ut til Østeråa på ny, denne gangen i følge med ikke-medlemmene Even Tranmæl og Kristian Dahl. Vi fisket fra kl 20-01 og videre følger nok en suksesshistorie fra suterland:

Når vi ankom plassen var det noe aktivitet i sivet, men som vanlig tok vi oss god tid til å rigge opp utstyret. Igjen var det bånnmeita mark under en nedblya dobbe som var metoden, man forandrer jo ikke en vinnersuksess! I starten virket fisken veldig forsiktig og flere ganger så vi at dobbene kun blei dratt etpar cm for så å ligge stille igjen. Og på det første virkelige draget blåste Lars sjansen. Jaja. Nok av det.

For når det først begynte å bite, var det et jevnt sig. Fisk på 2000g (Jon), 2200g (Even), 2000g (Even), 1900g (Lars), 2400g (Lars), 2050g (Even), 1800g (Jon) og 2360g (Even), samt en abbor på småpene 320g dratt opp av Jon ble resultatet.

2000g 2200g 2000g 1900g 2400g 2050g 1800g 2360g 320g

Som man ser var Lars ute og tangerte Meitas-rekorden, mens Even viste seg å være en meget habil suterfisker. Dagens høydepunkt var når han dro opp sin første for kvelden, og uforberedt som han var på kreftene til fisken, nesten ble dratt på sjøen. En elegant Kongsberg-knekk forhindret det fatale! Ellers var det litt dumt at Kristian ikke fikk sin første suter, men nye sjanser kommer nok!

Suter, suter skal du hete….

….for du er min beste venn!

Jada. ChrisJohs ga etter for telefonterroren og kom opp for å delta i jomfrusuterprosjektet til Jon «Sutern» og Lars «Hork» i Østeråa, Lunde. Det angrer han ikke på!

På torsdag kveld var Telemarksgutta ute og fôra opp en plass vi har finni på måfå, og som vi senere fikk tips om at var en kjempeplass. Det stemte. Fôret bestod av en pose 3000 Super River Carp and Big Fish, tre bokser mais og et halvt Telemarksbrød revet i biter som ble spredd utover et område ca 3×15 meter, helt inntil land.

Viktig med litt mat til fisken!
Fredag ankom vi elva 21.30 og brukte god tid på å rigge opp utstyret og legge slagplanen, selv om flere suter var på fôrplassen. Vi fisket med dobbe og mark, der det var viktig at marken lå på bånn siden suteren går og roter i bunnsedimentet. Da vi endelig kastet ut våre nedblyede dobber litt over kl 22.00, tok det bare 15 (femten!) sekunder før dobba til Jon begynte å bevege seg. Et hardt og presist tilslag noen sekunder senere, og BANG der satt den. Fin pinne. 2250g. Hvilken start! Deretter gikk det slag i slag fram til klokken 24.00, først med rekordfisken på 2400g (Lars), deretter 2000g (ChrisJohs), 2000g (Jon), 1900g (Jon) og 1600g (Jon). Dessuten dro ChrisJohs opp en abbor på 230g.

2250g 2400g 2000g 2000g 1900g 1600g

Det var en tydelig dødperiode fra kl 24 til kl 02.30, med ingen dobbeaktivitet, noe som kan skyldes lite fisk eller dårlige lysforhold. Vi heller dog mot det siste da vi heller ikke så noe aktivitet i sivet.

Men kl 02.30 var det liv igjen, med fisk på 2100g (Jon), 1900g (ChrisJohs), 2100g (Lars) og en garnmerket på 2000g (Lars). Da vi forlot fiskeplassen kl 04.00, var det ingen aktivitet, tydelig at mørkninga og lysninga er den beste tiden.
2100g 1900g 2100g
2000g

Til sist litt om hvordan suteren oppfører seg: Man ser lett dens tilstedeværelse når den stryker langs land i sivbeltene og dytter og gnager i røttene og hvirvler opp gjørme. Og dette er absolutt et vannvittig spenningsmoment, siden man ser fisken nærme seg markklysa cm for cm.

Nærfiske!
Vi fikk 6 damer og 4 herrer, der herrene i snitt var mindre, men sprekere. Vi er derfor sikre på at vi fanget 10 forskjellige individer. Dessuten blåste vi noe rundt 10 sjanser (løftenapp, en fisk kjørte seg fast i bånn og noen dårlige tilslag som ofte førte til dobbe i det overhengende treet), samt at noe fisk bare vandret forbi, og dermed drister vi oss til å si at minst 30 forskjellige individer var innom plassen i løpet av fiskeøkta.

I kveld bærer det ut igjen med håp om den gyldne 3-kilosfisken!

P.S: Holder man en ferskvannsgrevling blir man svart i henda.

Gjersjøelva – nedturen

Denne gangen satset vi kloss inntil E18 (nesten den strakaste vein). Det var Gjersjøelva og sutern som skulle lures. Bortsett fra helt utrolig mange motorsykler som passerte var plassen ganske fin rett ved en stor kulp med en del strøm. Det lot seg raskt konstatere en hel del småmort på flytebrød, men som ikke var spesielt plagsomme på krokagnet. Det ble åpnet med en liten mort på dupp med brød. Deretter kom utvilsomt turens høydepunkt hvor ei lita gjedde beit seg fast på en mort under innsveiving. Rundt 21.30 skiftet vi plass. Det hjalp ikke stort. Noen napp her og der, men ingen opp, bortsett fra en fin fin abbor (75 gram). Ingenting å melde med andre ord. Sutern er en luring ingen tvil om det. 

Hardcore meite

 

Det var lørdag 2. juni og Jon «Sutern» Thorsen hadde krøpet ned fra Bø for knallhardt meite etter alsakens godsaker sammen med de erfarne innlandsmeitere Toffs og generalsekretær. En hel dag fra morra til kveld. Vi startet dagen i Asker-traktene etter suter, karuss og karpe. Sutern hadde allerede varslet at det kunne være noe tidlig, men forsøket var det verdt. Etter en kjapp tur innom småsørvvannet Drengsrud, gikk vi raskt videre. Resultatene utble, utenom en sørv, mort og gjedde (400 gram). Rundt 15.00 satte vi kurs for Niteelva, som fryktet var vannstanden høy og elva fin og brun. Strømmen var vanskelig og fisken utble. Vi ventet spent på om flytebrødtiden skulle sette inn og vi foret jevnt med loff. Rundt kl. 21.00 viste de første seg. Like før hadde generalsekretæren tatt en buk på 1430 gram på reke. Han var raskt ute med å følge opp med en buk på rundt 1000 gram på flytebrød, og nok en fin fisk på samme størrelse. Det var flere i området som var større. Sutern kom til og var rett og slett noe uvøren i det vanskelige flytebrødfiske. Det ble bommet på flere fine fisk. Etter knallhard meitekonsentrasjon satt meitetilslaget 1 meter fra land. Den var meitestor, men var det gjeldende meitasrekord? Vekta stoppet på 1560 meitegram og ny rekord! Sutern var fornøyd. Så døde bettet helt bort etter 1.5 med godt fiske. Vi presset til rundt 01.00, men ikke noe mer. Meite, meite, meitegutta.

Fisebu lever opp til navnet

Den 27. mai gikk turen til Fisebumoloen med håp om var i alle fasonger. Akkar, reke, sild og makrell var med. Selv om plassen unektelig er frekk, var fisket bare dritt. Et napp på surfstengene. Vi forsøkte også litt lett meite inntil land som resulterte i 3 berggylter godt under gjeldende meitasrekord. Meitas-jenta Merete tok to smålyr (100 gram) og en sei på samme størrelse på sluk. Og det var det. Med andre ord ikke mye å skrive hjem om. Fisebu….

Kveitemeite

Magne Storstein, et potensielt meitas-medlem, har en bekjent som kan leie ut et hus med båt et stykke ut i Altafjorden. Eiendommen ligger visst i nærheten av en god kveitemeiteplass, i tillegg er det jo absolutt muligheter for diverse andre nydelige meiterekorder. Er det noen som er interessert i en tungmeitetur? I så fall når og hvor lenge?

Fredrikstad in my face

Ute på plassen kl.05.00, fint bett. To tette stam på max 300 gram på morgenkvisten. Resten er en kort historie. Stam på 100, småmort og ei sjebbe. Æsj og mye smånapp, meit you laiter.

Sønnakuling og Saltvannsmeite på Svenner

17-19 mai oppholdt President Thorin, «Asp» Midttun og «Hork» Holtan seg på drømmeøya Svenner. Kort oppsummert: Været hindret oss fra de enorme fangstene, men likevel ble det 44 fisk fordelt på 6 arter, deriblant 4 nye Meitas-rekorder.

Lengre oppsummering følger:

Været var med oss ved ankomst den 17. og Lyrhylla, Nordbukta og Strømsundet ble besøkt. Lyrhylla var på det jevne, Nordbukta overrasket positivt og Strømsundet skuffet skikkelig. Lyrhylla ga Even ny Meitas-rekord på lyr med et sild og dobbe-fiska eksemplar på 1240g. Ellers ble det bergnebb- og berggylterekorder som ble slettet seinere på turen, samt noen småtorsk og etpar knurr rundt 300g. En finfin start og ennå hadde vi såvidt begynt!

bilde-013.jpg bilde-012.jpg
Lyrhylla, som seg hør og bør!

Etter lunsj bar det ut på odden i Nordbukta, med noe vi følte var et berettiget håp om udda flatfisk etter Einars fangst flere år tilbake. Flatfisken uteblei desverre, men Holtan dro opp to flotte blåstål på rappen, den største på 460g. Ny rekord! Dessuten var knurren tilstede også her, mens Midttun mistet en kjempefisk som rett og slett røyk tvert av. Hva kan det ha vært? Et slags plaster på såret fikk Midttun da han ikke lenge etter dro opp turens største torsk, en fin middagspine på ca 1,6kg. Ellers blei berggylte-rekorden hevet nok etpar knepp, til 890g, men større skulle den bli!

bilde-015.jpg bilde-016.jpg bilde-018.jpg
I bakgrunnen på første bildet kjører Midttun kjempefisken som forsvant, på blåstålrekordbildet i midten har den ryki, til sist 17.mai middagen han fanget etterpå.

Kveldsøkta ble lagt til Strømsundet, men utenom noen smågylter og småtorsk, samt minisei som ikke ville bite, er det bare Evens rekordgylte på 1260g som er det eneste verdt å melde hjem om. Skuffende!
gylte.jpg
Marinegast Thorin med en finfin gylte. Merk strømmen i sundet.

18. mai kom møkkaværet i form av regn og sønnakuling, og strengt tatt burde vi lukta lunta når de eneste andre båtene på øya, to store seilbåter, dro på morrakvisten. Men vi var der for å fiske, uansett vær. Etter en strabasiøs, men tilnærmet fiskeløs tur til Knerten nord for Lyrhylla på morran begynte været virkelig å gjøre seg gjeldende. En kjapp mikromeitetur i Nordbukta var alt været tillot, dog med ny bergnebbrekord på Even; 56g.

Etter dette var det konstant gul alarm, med sønnakuling opp mot 15 m/s og bølger på 2-3 meter. Teltet holdt, men det var nok på nippet. Vi pakket sakene på kvelden i tilfelle det løyet litt i løpet av natta, og da sjansen bøy seg på morran den 19. dro vi sporenstreks hjemover. Nydelig sjømannsskap av Kaptein Midttun førte oss vel i havn, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!
bilde-038.jpg bilde-048.jpg
Teltet i bra vær og desto dårligere vær.