Gratulerer med gullet, det var kult!

Etter noen dager på Sørlandet med god mat, Dyreparkbesøk og etpar undermåls sjøørreter i Mandal, var det på tide å sette kursen mot Bø igjen. Siden været var glimrende bestemte jeg meg for å ta et stopp i ett av de to gullfisk/gullvederbuk-vanna ved Kristiansand. Kjent var jeg jo ikke, men etter litt observering av vannene endte jeg i det som går under navnet Gullvederbukvannet, rett og slett fordi det var lettest tilgjengelig. Til tross for navnet er det gullfisk der også, så her kunne alt skje!

Overraskelsen var stor da jeg kom ned til vannet og så store stimer med gullvederbuk i overflata. Disse var riktinok ganske små, men jeg hadde ikke anelse om at det var så mange! Optimistisk og fin pælmet jeg ut noen never mais på et egnet sted, rigga opp en fortynga dobbe med tre maiskorn på kroken og satt meg til å vente. Men ingenting skjedde….. Stimene med mindre fisk holdt seg langt unna, og ingen fisk var å se på swimmen. Desperat kasta jeg dobba ut mot stimene, men de ble bare skremt. Og mens dobba mi var langt til havs, dukka det plutselig opp en større fisk på swimmen. Kokestemning hos Holtan, og uten å skremme fisken for mye klarte jeg å smyge ut dobba på swimmen igjen. Fisken gjorde det eneste rette; sugde i seg mais og krok, spytta det ut og svømte avgårde. D’oh!

Men ikke lenge etter dukka det opp 2 fine fisk på swimmen. Etter å ha trøkt i seg nesten all maisen utenom den som hang på kroken min, begynte jeg å tvile på mine evner som gullgutt. Men da satt den! Dobba begynte å røre forsiktig på seg, før den dro avgårde. Et lett tilslag seinere og jeg stod med en gullvederbuk på kroken! Ingen stor fight, men nervene er alltid på plass når man snakker om nye arter. Resultatet blei en finfin gullvederbuk på 31cm og 400g. 2 timer tok det, men det var verdt hvert sekund!