På jakt etter storgjørsen

 

Det var lørdag 1. september og det var klart for fiske etter storgjørsen i Vestvannet rundt i østfoldtraktene. På laget var Jørgen Ø. Andersen videns kjent som stormeiter. Dette kunne jo ikke bli annet enn suksess. Kl. 0800 møtte jeg opp på trappa til Jørgen, som ikke hadde stått opp. 4 røyk senere var vi på vei. Det var rett og slett en nydelig dag og blikk stille på vannet. Vi lå med en duppmeitestang hver, med mort på ca 4 meter. I tillegg fisket vi med balansepilk på mellom 8-10 meter. Jørgen åpnet klart best med en gjørs på 2,2 kg tatt på duppmeite, men jeg hang meg på en grei gjørs på 1,5 tatt på balansepilk. Mr. meite fikk i tillegg et par ok gjedder på mellom 2 – 4 kg. Rundt kl. 13.00 kom drittværet og det ble egentlig bare verre og verre utover dagen, selv om vi hadde klokketro på at det skulle stille. Kl. 18.00 hadde generalsekretæren 4 gjørs og Jørgen 3. Ca. kl. 20.00 var stillingen 4-4. Det var også på dette tidspunktet vi hadde mest trua. Så begynet vinden å dra seg opp mot stivkuling og pissregn. Rundt kl. 22.00 uttrykte jeg min takk til Jørgen som hadde insistert på å ta med en ekstra varmedress. En time senere pakket vi sakene. Vi hadde fått gjørs, men ikke så store som vi ønsket. Forsøket var det imidlertid ingenting å si på. Jeg vil likevel legge til at det var en veldig fiffig form for fiske. Det mest imponerende tror jeg likevel var å se hvordan jørgen satset innenfor dette området. I kjelleren hadde han en egen stor fryser som bare inneholdt agn, et akvarium og en stor balje med eget pumpesystem til oppbevaring av agnfisk (som vi naturligvis fisket dødt) og et rom med fullt av alt annen stasj. Noe å strekke seg etter med andre ord. En dyktig fyr.