De tv-interesserte vil kjenne Son som en hjertevarmende reklame hvor man går de aller nyeste veier innenfor smertebehandling. Det kanskje ikke så mange vet er at Son også er en helt marginal plass like før man kommer til Moss. Jeg vet ikke så mye om Son annet at de har en helt grei Kiwi-butikk og et apotek, det man trenger med andre ord.
Årsaken til at Toffe og jeg befant oss på Son en lørdagskveld er todelt. Årsak nr. 1 er at vi har en sterk interesse for fiske på grensen til det lett sinnsyke. Årsak nr. 2 var at Toffe hadde sporet opp en uhyre spennende kystmeiteplass hvor vi med letthet kunne nå dybder på mellom 50 – 70 meter, og hvor bassenget 100 m lenger ut var på rundt 200 meter. Som de fleste av dere kjenner til vokser ikke gode kystmeiteplasser på trær. Nok en gang var det dypvannsarter som pigghå og havmus vi var ute etter.
Vi startet friskt i dobbelt forstand, da vinden dro seg opp mot liten kuling og vi banket opp en helt akseptabel lyr. To sjøstjerner senere hadde vi forflyttet oss 100 meter og var klar for de store dyp. Toffe var i form og dro opp 3 småtorsk før jeg hadde rukket å få agnet ut i. Men det skulle bli min tur en times tid senere. Det slo til på kroken og etter en strabasiøs innsveiving lå det en lange på 1170 gram på land. Ny meitasrekord og min andre lange fra land i år. Vi var veldig godt fornøyd med denne fisken for det viser at vi har funnet dybden og stedet nå er det bare snakk om tid. Det var også godt å få langerekorden hjem. Vi ga oss rundt kl. 00.00. Da var vinden stiv kuling og status fiskemessig var 2 lyr, 4 torsk(største på 1.5 kg) og ei lange på 1170. Vi hadde i tillegg mange napp og fisk vi mistet. Kanskje min beste kystmeitetur så langt i år.
2 kommentarer
Det kom kanskje ikke godt nok frem, men all honnør til Toffe for veldig god research i forkant.
Well done!