Kulda har på det siste bitt seg fast i landsdelen som bitehissen ål på beitemark. Det har vært så inni hampen kaldt at fiskingen lørdag måtte vike for tvsport og håndarbeid. Søndag morgen var kvikksølvet i termometeret imidlertid steget til behagelige 19,7 blå. Sypika blei telefonert like over åtte. Og vi bestemte oss for å ta turen fatt til en liten arm av Lyngen-fjorden i dette milde og fine været. Vi regna med at det nok ville være trygg is der.
De første stega ut på sjøisen var som vanlig pirrende. Men, etter skutersporene å dømme var isen sikker som en middels islandsk finansierings bank. God nok for oss pengelense! Investeringen i høla ga, som de nevnte finansinstitusjoner, liten avkastning. Sypika måtte, som den finansakrobat han er, utfordre skjebnen med å fiske i ei råk ytterst mot iskanten. Ordentlig spennende var det et lite øyeblikk da Pika satte fast sena i iskanten. Noe som gjorde at det svært verdifulle pilkeoppsettet ikke kunne dras opp. Han gjorde en kjapp kalkulering av hva som var mest verdt av livet og halvrustent fiskeutstyr. Og kom frem til at den gode gamle stingsilda på 250 gram var verdt en viss risiko. Den var jo tross alt spekka med fire gummimakk.
Undertegnede blei gitt pikestanga og kommandert til å sveie inn. Pika sjæl gikk så ned på alle fire og slanga seg som en ål i fuktig gress mot den åpne råka. Helt til han kunne strekke handa utenfor iskanten. Jeg sveiva, og blei mana te å øke tempoet. Stoppa ikke før jeg hørte et hyl. Tolka det til at det betydde at gummimakken var oppe. Og det var den..
Fiskelause, men med våre usle liv i behold, bestemte vi for å krysse fjorden. Noen lokale kunne fortelle om en god fiskeplass på are sia. Og dersom vi hastet av sted ville vi kunne få fiska en kjapp time på den nevnte plass- og også rekke å kjøre Sypika på jobb. Og jaggu. Det nappa just sekundet agnet, en lekker coctail av reke og chilensk regnbue, nådde bånn på ca åtti meter. Desverre ville den ikke sitte. Det gode fisket varte heldigvis for Sypika. Og en drøy time etter vi hadde ankommet den lokale godplassen hadde han halt opp fisk etter fisk etter fisk. Tre ialt. To flotte torsker på 100 og 150 gram, og ei hyse på drøye to hundre hadde latt seg friste av deilige remareke. Var dette mon starten på noe stort??
Neida. Evnentyret måtte dog vike for Pikas grunnlag for føde og forlystelse: arbe! En langspurt over isen, og en drøy time i bil senere var vi tilbake til utgangspunktet. Dog en liten timinutter etter opprinnelig arbeidsstart for storfiskærn. Vi var begge enige om at det hadde vært en fin tur. Inni meg gleda jeg meg til neste tur mens jeg nynna på «ice, ice baby».
9 kommentarer
Hopp over til kommentarskjema
Zatan for en tøff mann. Jeg er imponert. Grattis med fin meitasrekord, gjev målart og en utrolig god rapport.
Nja, nå er det vel slått fast at det er den gilde kolja som er målart, ikke den tette hysa…..
Flotters rapport Matsern!
Grattis med målart, men koljerekorden tilhører nok Toffe…
Stingsild? Gummimakk? Er dette slukas.net?
Skrubba: Jævla godt sagt! Du minner mer og mer om en ekte meiter du!
Mort: Heiheihei, sånne teasers er litt for spennende. Har dere vært i Sandebukta? Når kommer rapporten?
Jeg er enig med Høst om at man fordel kunne vært tydligere på hva slags utstyr fisken er tatt. Snakker vi sluk med agn, så er vi passert meite og over i kjedelig tidtrøyte av slukefiske.
«Det nappa just sekundet agnet, en lekker coctail av reke og chilensk regnbue»
«To flotte torsker på 100 og 150 gram, og ei hyse på drøye to hundre hadde latt seg friste av deilige remareke»
Jeg vet ikke om det kan bli så mye klarere? Eller skal dere ha det inn med teskje Mort og Skrubbe? Står ingenting om noen fisker tatt på sluk her såvidt jeg kan se..
Spennende med den koljerekorden, når får vi høre noe mer? Har du funnet bildene E?
Går rett og slett ut i fra at det var en skrivefeil, det var vel kolje, og ikke hyse – den drittfisken – dere fikk? La Magne til på målartlista, under tvil.