Den siste dagen i april reiste dama mi og jeg til Tromsø. Nord-Norges Paris. Her skulle vi bo en natt, og henge litt rundt. Dagen etter, 1. mai, hørte vi på flammende taler på torget, sang kampsanger for større fiskekvoter og protestviser mot utbygging av oljefeltene i nord, samt at vi banna mye og prata litt dritt om regjærringa der nede i Oslo. Vi brukte også noe av tiden til å henge på brua over til Tromsdalen, her spottet vi 8-10 torsker i strømmen, på ungefær 2 kilo. Moro
Ferden gikk videre med buss og ferje til Storslett, Nordens Calcutta, hvor vi møtte Sanne og Mats. Helgens vertskap. Planen var enkel og genial. «I morgen drar vi og fisker»
Omtrent kl 15 på lørdagen dro vi ut på en plass mellom Storslett og Skjervøy, Mats hadde skaffet båt, og med den «knowhowen» Buken har tilkjempet seg gjennom noen år nå, var trua på kveita stor. Det begynte rolig med noen små kilostorsker til undertegnede, og litt smånapping hist og her. Marens steinbitt på ca.2 kg forsvant like under ripa, etter svak opptreden fra klepperens side (moi). Sanne og Maren fikk etterhvert opp et par småtorsker. Skikkelig skuffende mtp. Rapportene som har florert på siden her i det siste.
All action roet seg ned mens floa nærmet seg.
Rundt klokka 20 fant vi ut at nok fikk være nok, og vendte nesa hjemover. Vi prøvde et siste drag utenfor en odde på veien, hadde jo ikke fisk til middagen engang. Dybdemåleren til Sanne viste ca 40 meter, og det ble stadig dypere. Samtidig var det noe lugging hos alle sammen. 47 meter, stadig lugging, 48, 49, det gav seg ikke, tanken på kveite var der, 50 meter, var det bånn allikevel? 51 meter, BANG der satten. Hos presidenten sjøl, dette var ikke torsk, dette var ikke noe presidenten kjente igjen fra før i det hele tatt. «Mats!; tror du bør gjøre klar kleppen» Oppfra dypet dukker det ei kveite opp. For så vidt liten, men formfull som en fotomodell. Nydelig kleppejobb fra Buken, vill jubel, og koking. Maren og Sanne var og godt fornøyd, men også veldig rolig. Hadde de fått kveite før? Jeg husker ikke om spørsmålet ble besvart. Buken hadde febertendenser.
Fisken veide 1,81 kilo.
Vi prøvde samme driftet en gang til, igjen denne lugginga, BANG fast fisk. Igjen hos presidenten, men denne gangen mer trøkk. Den huka seg borti Sannes snøre, hun hjalp til med å få den opp. Surfstanga i 180graders bue (Surfstang fordi vi hadde en båtstang for lite) Herregud, der dukka flaket opp. Nydelig kleppejobb fra buken, og maks koking. Når var det ikke bare febertendenser, men full kveiteinfluensa. Mens fisken ble veid, hørt jeg stadig fra baugen; «Hva er det der. Er det bånn, nei det er fisk. Nei, det må være bånn. Hva faan?» Det var ca 50 meter dypt…
Fisken ble klokket inn på 4,4 kg. Like etter fikk også Maren tilslaget til å sitte, og enda ei kveite ble landet. 1,9 kg. Og båten fikk et nytt oppkok.
Det roet seg ned etter en stund uten så mye action. Særs godt fornøyde gikk vi for et siste drift. Stømmen gikk litt annerledes nå, vannet var på vei ned igjen. Vi ble liggende på rundt 30 – 35 meter. Her var det dødt, fram til Buken sjøl dro på noe stort og tungt. Jeg gjorde klar kleppen og ventet på kveita, men til Mats` skuffelse var det bare en megasteinbitt på 8,9 kilo. Han ble kjapt fornøyd igjen.
Etter dette dro vi hjem; slitne, kalde og ordentlig fornøyde. Ca. kl 01.00.
Kvelden etter var Maren og jeg i Oslo, med visshet om at en langhelg i nord er som en tur til Paris og Calcutta, fin og opplevelsesrik.
Presidentens kveiter ble tatt på bom med liten makrellfilet, omtrent skliende langs bånn.
Marens kveite ble tatt på bom med makrell og reke.
Bukens steinbitt ble tatt på flygende øye med makrell.
mai 04 2009
7 kommentarer
Hopp over til kommentarskjema
Jævla bra. Jævla bra! Bare å bukke dypt i ærbødighet for presidenten, presidentfruen, buken og bukinnen.
Men at det fortsatt skal være så vanskelig å linke til bilder i fullformat er fortsatt en gåte. Kjører du et kurs per mail Toffe?
En oppsvisning i kvalitetsblogging fra Presidentens side. Og Buken setter standarden for hvordan man poserer med steinbitt. Fantastisk.
Glitrende blåggeri Even! Tusen takk for storflott besøk. Det var supertrivelig!
Det var litt trist å snubbe rekken din på steinbit Hork. Men, nå er den tilbake på mine finner. Og det er den nok helt til september..
Ypperlig fangstrapport! og grattis med alle kveitene..men, sånn er det vel der nordpå, de hopper jo nærmest opp i båten 😉
Kjører kurs pr mail når jeg har levert, noe som forhåpentligvis skjer ganske snart.
Artig at kveita nå passerte taggmakrellen som meitas’ minste fisk gjennom tidene. Norgesrekordprosent that is.
Ikke noe problem Mats, jeg holder på det jeg sa i en kommentar på denne blogg 12.mars: «Men at Mats’ern kommer til å sitte med rekorder på torsk, brosme, uer, steinbit og kveite innen kort tid er jeg rimelig sikker på hvis meiteintensiteten holdes oppe.»
Så pent så pent, jeg gratulerer.