Uka som gikk

Her følger en lang og noe bildetung oppsummering av siste ukes fiske:

Lørdag 13. juni:
Etter en god fest på Rjukan Rock kvelden før hadde Mittis og jeg hyret Anders Mossing som guide for å fange Rjukans velkjente bendelormbefengte ørekyter. Med Even Tranmæl som lattermild tilskuer håvet vi opp med kyter, problemet var bare å få kroken lurt fram til de største. Desverre var vi langt unna rekordfisken som ble tatt på samme sted for 1,5 år siden. Dvs; lengden var det ikke noe å si på, men bendelormen var fraværende. Dæmn! Jeg fikk størstemann på skuffende 8,05g. Okkesom var dette ny art for Mittis og en finfin oppvarming til suterfisket i Østeråa seinere på kvelden.

Etter en stopp på fettbua i Bø, der sukkervann ledsaget av burgere innsmurt i smult og dekket med fettsaus glei ned på høykant hos alle som en, plukket vi opp ikke-medlemmet Kristian Dahl og satte kursen mot Østeråa. Etter ankomsten 21.30 var det merkelig stille en times tid, men så dukket det opp fisk på swimmen. Faktisk var det ganske mye aktivitet, men ingen bevegelser i dobbene. Helt til Kristian tok ansvar og nappet opp en deilig dame på 1,49kg. Liten, javel, men likevel så deilig! Ikke lenge etter var det Mittis sin tur, knutene holdt, og hans herlige herre dro vekta til 1,92. Ny art og stormende jubel på suterdebutanten! Så fulgte Mossing opp med kveldens eneste over 2kg (husker desverre ikke nøyaktig vekt), før Kristian avrunda ballet med en på 1,8ognoe. Og jeg? Blanka. Men siden jeg hadde rollen som guide var målet at Mittis skulle få, så jeg var like blid! Forøvrig rusla jeg litt oppover elva etter å ha hørt lyden av nappvarslere og møtte på tre karer fra SFK Laken som jeg hadde en trivelig prat med. De hadde fått 15 fisk sålangt den kvelden, dog fordelt på 10 stenger fordelt på dobbe-takkel og bolt-rig. Vi derimot fiska som vanlig med en stang per mann, utstyrt med dobbe. Mossing filma forresten litt, hvor Mittis bl.a demonstrerer nydelig gjenutsetting av suter. Filmen finner du her.

Fredag 19. juni:
Lene var avgårde med ærbe til Trondheim, dermed lå alt til rette for en fiskehelg for unge Holtan. På min vei fra Flekkefjord til Kristiansand fredag eftas etter jobb tok jeg derfor turen om Hægebostad og en plass Mittis og Even Tranmæl hadde fått mye bekkerøye opp mot halvkiloen, med ok ørreter som bifangst, når de telte sævv i området for noen år siden. Mittis følte vel han skyldte meg en god guiding og sendte kartlink og fine beskrivelser per mail. Så langt alt vel. På veien oppover åpna himmelen seg og regnet bøtta ned, men det ga seg rett etter ankomst. Fortsatt alt vel. Mark ble gravd, dobba festa på snøret, en sylkvass krok festa i enden og den nevnte mark trædd på. Trua var høy og alt var fortsatt vel. Uti med det og fast fisk. Ørret på 78g. Sikkert et blaff. Uti igjen og ny fisk. Ørret på 95g. Hva? Alt var ikke såre vel lenger nå. Uti igjen og bekkerøye på 103g. I det minste rett art. Men jeg kjente eimen av Stig der jeg sto. Og jada, resten av turen kan oppsummeres slik: ørret, ørret og atter ørret. Samt enorme mengder knott, og en myggstift som lå i Kristiansand. To fisk som kanskje nærma seg 2hg, resten under 100g. Ikke gadd jeg å ta bilder engang. Kjempeplass. Kjempetur. Kjempeguiding. Takk Mittis.

Lørdag/søndag 20-21. juni:
Fredagens fadese skulle rettes opp med en gutsing etter gullfisk i Kristiansand. Dette er en art jeg mangler, men som jeg i det siste har fått et veldig sug etter å stifte bekjentskap med. Kom meg ikke ut før 23 på kvelden, men det kunne da ikke gjøre noe? Satt meg i det lille vannet hvor de to store vederbukene på oppunder 2kg bor, i tillegg til masse gullfisk. Utsikten over mot E-18 var upåklagelig, støyen bare en fin ramme, og maisen perfekt gul og fast. Trua var på topp! Tre-fire dobbeløft uten fast fisk var fasiten da jeg slukøret dro hjem med morrasola i ryggen, og helgas fiskedrømmer var i ferd med å utvikle seg til et mareritt. Søndag hadde jeg egentlig tenkt å grave meg ned i hagen med en opp-ned fiskekrok som gravstøtte, men jeg kjente et sug etter å dra ut å se an plassen fra natta før i dagslys. Samtidig som tippeligaens overbetalte herrer startet å løpe etter lærkula satte jeg meg i bilen, og var framme før de hadde fått de første svetteperlene i panna. På swimmen lå det fortsatt mye mais etter gårsdagens fôring og plutselig lista den ene av de to kjempebukene seg fram fra dypet. Synet av denne oransje kjempen inne på 1meters vann i solsteika var mer enn jeg takla, så jeg skvatt til og det samme gjorde fisken. Borte. Likevel kasta jeg ut etpar never mais og rigga opp stanga. Etter en time innså jeg at det var sjanseløst. Jeg rusla derfor opp i det store vannet for å kikke, og der sto halvkilosbukene tett langs land. Ikke akkurat gullfisk, men jeg kunne da likesågodt nappe opp noen sånne så ikke fiaskoen blei total. Da jeg kom tilbake med stanga i hånd var fiskene var vekk, og designet på opp-ned kroken jeg skulle ha på grava i hagen tegnet seg klart i bakhodet. I et desperat forsøk på å redde ansikt lempa jeg ut etpar never mais utafor vannliljebeltet med dobba følgende etter, i håp om at de ville komme tilbake. Etpar av halvkilosbukene var igjen å se og 10 minutter seinere gikk dobba, men tilslaget satt ikke. Ikke lenge etter gikk dobba igjen, og til min store overraskelse var det ikke en buk som hadde tatt maiskornet, det var en gullfisk! Splitte mine bramseil og hurramegrundt! Til og med løvenes parringsbrøl i Dyreparken noen hundre meter unna stilnet da primalskriket fra undertegnede fylte lufta. Det var kanskje mer lettelse enn pur glede, men det var så deilig å unngå den totale fiasko. Opp-ned kroken forduftet og Holtan var på hogget. Fisken klokket inn på 415g, til alt overmål ny Meitas-rekord! Og nå var tydeligvis koden knekt, for i rask rekkefølge nappet jeg opp følgende rekke: 255g, liten uveid, 535g (satt desverre i kinnet), liten vederbuk og til sist en heving av rekorden til 445g, sågar i skikkelige gullfisk-farger. I tillegg hadde jeg bøttevis av missa tilslag. Tåbb!

P.S Jeg ser nå at rekordgullfisken blei fanga på dagen ett år etter at Jon satt forrige gullfiskrekord. Tilfeldig? Tru’kke det.