Tre uker sto til disposisjon og jeg hadde store forventninger til sommerens meitefiske. I forkant var målet å fiske etter kveite samt å finne multa i Vestfold.
Som turansvarlig er det viktig å alltid være oppdatert på mulige meitelokasjoner i Norges rike. En Corolla ble dermed fullpakket med fiskeutstyr og frue. Kursen ble i første rekke satt mot Helgealandskysten, og etter to dager med kjedelig tullefiske på Vega tok vi turen til Fosen. Her var planen å presse meitasrekorden på brunørret. Været var imidlertid for kjipt og vi dro derfor til det kommende herskapet til Thorin & Vollan lenger sør. Her fikk vi en grundig innføring i de frekke meitemulighetene langs Trondheimsfjorden. Jeg er rimelig sikker på at meitasrekordene vil renne inn fra denne kanten i fremtiden.
Ved Atlanterhavsveien tok vi turen til Håholmen for å teste havfiske for alvor (trodde jeg). Første kvelden testet jeg en nyinnkjøpt karpestang og slepet var agnet med fersk sild. Turansvarlig vil ikke anbefale fiske fra denne holmen … Neste dag prøvde vi først fiske fra en liten jolle. Dette ga ikke noe resultat for undertegnede. Deretter dro vi ut i en skøyte hvor jeg hadde to timer til rådighet for å hale inn en noe stort. Fikk først en lange på 0,3 kg som kapteinen var kjempe happy for (skikkelig sunnmøring) og denne gikk dermed rett i bøtta. Ellers skal det nevnes at jeg mistet et slep til moder jord og like etter ble et nytt slep ofret til propellen. Jeg velger å skylde på kaptein for sistnevnte flause.
Ellers ble en rekke bukter og fjorder studert fra bilvinduet. Fikk bl.a. fatt i en havfiske/ferskvannsfiske katalog som er svært interessant for kommende
turer i regi av Meitas. Katalogen kan også leses her
Vel tilbake i Sandefjord ble forrige uke brukt til to korte turer for å speide etter multe, men uten resultat. Ellers ble det to turer på nattfiske, hvorav den siste var særs
spennende. Før det ble mørkt var sjøørreten usedvanlig aktiv. Det virket som om den jaktet horngjelbarn for harde livet. De kraftige vakene var et fantastisk skue,
men det var bare så synd at den ikke var interessert i en halvfrossen brisling.
Kort oppsummert var resultatene fra sommerferiens meitefiske ganske så begredelige. Turansvarlig er dog mer oppdatert på meitelokasjoner enn noen gang.
1 kommentar
En vis mann sa en gang: «Kjenner man til plassene er det ikke så nøye om man får fisk der».
Godt sagt det.