Det kriblet lett i meitefoten på vei utover mot karpevannet og alt lå til rette for en bra tur. Relativt kortpustet ankom jeg plassen og satte raskt i gang med opprigginga. Løsfor ble kastet ut og boillies ble plassert på strategiske plasser i det tykke vannlillje beltet. Den eneste streken i regningen var en ganske kraftig vind rett inn på karpecampen. Det skulle jeg fikse. Så begynte det å regne og jeg var rask med å få opp bivuen, strek i regninga. Så kom strekene som mort på mais i et overbefolka mortevann. Den neste streken i regningen var at meitesenga ikke passa i bivuen. Pokker. Etter ca. 5 min var den delvis trykt inn og det fikk duge i kvelden som var blitt bekkmørk. Tilfreds satte jeg meg ned for å ta en telefon til Toffe. Tre minutter ut i samtalen så tok vinden tak i stativet og det forsvant ned i vannet med samtlige 3 stenger. Nappalarmen lyste fandeninvolsk mot meg fra bunnen av sjøen. Jeg ble klissvåt i forsøket på å få den opp fra bunn. En fjerde stang gjorde nytta som dregg. Nappalarmene fra Dam ble aldri de samme igjen. Behagelig pip ved eventuelle napp, var skiftet ut med konstant uling og rødblinkende lys. Nappalarmen fra Ron Thompson fungerte derimot utmerket. På grunn av bekkmørket var det heller ikke noe alternativ å hive ut på nytt, faen. Nokså deprimert og sikker på at det ikke ble karpe denne natten heller, la jeg meg til rette i bivuen. Alt for sent ble jeg klar over at terrenget skrånet i alt for stor grad og jeg gled sakte, men sikkert ned mot bunnen av senga. Etterhvert fikk jeg også en ubehagelig følelse av at noen hadde dratt en god gammal «holtan» på meg, siden det luktet en eim av bæsj ved hodeputa. Etter eller annet sted måtte den dritten ligge, fordi den var ikke fra meg. Utover natta våknet jeg opp hver time i fosterstilling i bunnen av senga i en eim av dritt. Da kl. ble 11.00 klarte ikke kroppen mer. Like før jeg dro rulla ei karpe i vannlilljene. Hvem bryr seg? I hvertfall ikke jeg; skrek jeg utover vannet mens jeg trampet av sted i myra bitter som faen.
sep 29 2009
3 kommentarer
Med så mange streker i regninga i starten på turen burde du nok skjønt hvor det bar hen.
Morsom lesing.
Den er nok definitivt over ja. Suveren rapport fra en ikke så suveren tur!
Hahahaha, helt fantastisk! Sesongen har ikke vaert helt innertier Einar?