Sandebukta – the next episode

Det ligger alltid en liten ekstra spenning og lurer når det kommer til isfiske. Store åpne sletter, endeløst med fiskeplasser og det faktum at det som holder deg unna det mørke dypet kun er et tynt islag. Sist søndag var derimot ingenting overlatt til tilfeldighetene. Før turen var nye plasser lett frem på sjøkartet, de lå litt lenger ut i år enn i fjor og dekket innløpet til Sandebukta over mudderflatene på 60-70 meter’n. Håpet var vel å treffe på diverse bruskfisk, såvel som lysing eller kanskje en lange. Fra toget hadde jeg sett at isen lå helt til Mulodden, så trua på holdbar is var tilstede. Derfor satte Even, Einar og Midtis seg i bilen fra Oslo, jeg fra Sandefjord, og vi møttes diplomatisk på halvveien før vi pakket opp utstyret og la i vei ut på isen. Den viste seg tykk nok og helt jevn rund 20 centi hvertfall så langt vi gikk, midtbukts. Med i sekken var det denne gang også heat-packs, ekkolodd og batteridrevne sokker, hvorav sistnevnte viste seg å trolig være den største bløffen som finnes i Clas Ohlsons bibel, om de da ikke skulle trenge bilbatterier for å fungere. Dagen gikk, fingre og tær ble kaldere, og mens jeg og Midtis kanskje fokuserte litt for mye på barnslig glede med ekkolodd, fokuserte Even og Einar desto mer på fiske og fikk opptil flere hvitting. Mot slutten av dagen fokuserte alle på å danne en pingvin-ring for å holde varmen, og vi bestemte oss for at nok fikk være nok. Om kulda fortsetter er det likevel flere plasser som lokker under isen.