Debut’n

Forventningens glede. Spenningen som sitrer i en barnekropp i forkant av julekvelden. Tankene om pakkene under treet. Er de harde? Myke? Sitringen når man kjenner bevegelse i stangtuppen. Er den stor? Er den fast? Riktig sort?

Forventninger var også knyttet til ChrisJohs’ rotfesting i den nordlige, skjønne lansdel. Dog visste vi hva vi fikk på forhånd. Et stykk lystig krabat som kan gå halvtimesvis på kaffe og dispril. Og en godt over middels overvektig og livstrøtt beagle. Like fult helt topp. Og nå skulle han debutere med arktisk vintermeite sammen med undertegnede.

Vi la opp til en helg med isfiske lørdag og båtfiske på søndag. Og bestemte oss for å fiske i havet. Dette deilige elementet som dekker 362 millioner kvadratkilometer. Det vil si 71 % av jordens overflate. Møe område å meiteboltre seg i med andre ord! Og jada. Værgudene var også med oss.

Lørdag satte vi oss i bilen og la på vei mot Kvænangsbotn. Vi hadde gode rapporter på at det ville være bærende is der. I påvente av et bestilt Rantanen isbor hadde vi bestemt oss for å ta med en øks istedet for å få lånt oss et bor. Det skulle vise seg å være skivebom. Isen var tjukk som Holtan på majoneskur. Og det var en stor styrkeprøve å komme seg ned til det arktiske sjøvannet. Lett skuffa kunne vi registrere at vi også hadde bomma med høla. Ca 25 meter over gjørmebunn. Noe som nok kunne funka i Trønderlag. Men, ikke her oppe. Og hverken fluebinderkondisen min, eller røykogkaffekondisen te Nibbit hadde klart flere kraftanstrengelser med øksa. Så fasit ble noe smånibbing på oppsetta. Og en minitorsk fanget på fluoriserende akkarpynta kroker med esca. Agnet var reke. Klassiske kjøpetackle, paternoster fra Normark. ChrisJohs en aning større kroker enn undertegnede.

Med samme utstyr la vi også ut fra Maursund søndags formiddag. Med Odd som stødig og fast styrmann og kaptein leflet vi med tanken på betydelige skreifangster. Innertst inne så visste vi nok at det beste vi kunne håpe på var ei brosme eller to til middag. Vi hadde sett oss ut en interessant rygg ca 70 meter under overflaten. Omliggende dybder var 120-150 meter. Spennende saker på sjøkartet. Krokene ble agnet med makrell og reke. Og jeg må innrømme at jeg var spent som en felestreng på om vi skulle få noe da loddet viste noe liv under båten.

Som med visse andre ting kan man heller ikke si at denne debut endte med himmelsk fornøyelse. Vi hadde noen gode fisk på. Med all sansylighet brosmer. Samt noen i båten. ChrisJohs fikk opp ei brosme på drøye to. Og undertegnede fikk ei som ble veid inn til 3,3 og ny meitasrekord. Fikk også en torsk på kiloen. Så både middagsmat og rekord var sikret. Og sist, men ikke minst. ChrisJohs har gjort unna debut’n. Noe som gjør han til en farlig mann på saltvannslistene til meitas fremover.

Det er verdt å merke seg at alle fangede fisk gikk på krokene med esca med blått lys.

Sesongen er i gang!