Vi dro i Vesterled Jon og jeg, for en kombinert fugle- og fisketur. Avreise torsdag kveld, overnatting i dobbelsenga baki Berlingoen, intensiv fævvlekikking på morrasida fredag og på plass i piggvarland i passelig tid før floa at nun. Plassen vi satt på var nøye utvalgt i samråd med den lokale kjentmannen og piggvarkongen Karleif, og trua på fangster var således høy.
Vi takklet opp på enkleste måte: trippelsvivel med 50-70cm til loddet og 30cm til kroken. Ikke noe plastikk eller annet tull. Reine ord for penga. Agnet var enten sild eller makrell og strimlene skal være lange for å etterlikne tobis, den absolutte favoritten til piggvaren.
Floa kom og floa gikk og Jon og jeg fikk hver vår skrubbe. 3-4hgs begge to. Artige i fargene, men det var også det. Så dukka Karleif opp og dunka uti et agn ti meter bortenfor der vi hadde hatt 2 stenger hver liggende i nesten tre timer. 5 minutter etterpå var det piggvar på land. Anslått til halvkiloen, og guiden, småbrydd over sin umiddelbare suksess, hadde gitt oss førstereisende en god innføring i praktisk fiske. Se og lær. Jaja. En time etterpå prøvde derfor Karleif å skjule for oss andre at han dro nok en piggvar på land, detta blei for dumt. Neida sa vi, mens vi slipte knivene i skjul. Og så, ved agnsjekk etter et godt beite med ro i stangtuppene og desto mer preiking, fulgte det jaggu med en piggvar opp hos Jon. Ikke den største, men ny art er ny art. Hurramegrundt og god stemning. At Karleif samtidig dro sin tredje for dagen forbigår vi i stillhet, og at jeg forble piggvarlaus er det heller ikke nødvendig å skrive særlig om.
For dagen var og er en suksess. Uansett størrelse på fangsten. Og den åpenbare fordel med å starte i det små, er at man selvfølgelig MÅ tilbake for å fiske mer. Noen som vil værra med?
12 kommentarer
Hopp over til kommentarskjema
Rått!
Ooo – jeg blir med når jeg kan. Ser fett ut.
Det ER jævla fett. Kan dog nevnes at en dag i sola ved havet fort resulterer i solbrente fjes og hender.
Men utenom det er det bare glede! Velkommen!
Grattis med ny art kara!
Ny art kar. Ikke kara.
Piggvaren har toppet «hard to get» lista mi lenge nå, så gratulerer så meget.
Dette var vel teamsatsning. Litt tilfeldig hvem av dere som fikk skulle jeg anta..
TILFELDIG?????? Det finnes ikke tilfeldigheter innen fiske, her er det ren og skjær dyktighet som gjelder.
Helt rett Mats.
Og at fisken er fisket på krok lånt av meg, etter kjøretur og overnatting i min bil og tips fra min kontakt kan ingen komme fra.
Burde jeg egentlig claime rekorden?
At Karleif får tre sier vel litt om hvor tilfeldig dette fisket er. Var det på ett spesielt dyp, eller i møllabakken el.l. de ble tatt?
Det fascinerende med Jærstrendene er at de er i kontinuerlig forandring, og en høststorm kan forandre undervannslandskapet redikalt.
Det man fisker i er disse rennene med dypere vann som oppstår mellom gruntpartiene, jf strendene på vestkysten av Danmark der man kan vasse langt, så må man svømme og deretter plutselig vasse igjen.
Ingen marbakke, inget spesielt dyp, kun prøve å peke seg ut disse noe dypere rennene. Men her tror jeg nok det er den klassiske «ingen regel uten unntak». Dessuten er det best rundt flo sies det.
Om dette er utelukkende lokale triks og tips eller en generell regel vites ikke.
Nei, her er jeg overbevist om at det er et stort element av dyktighet inne i bildet (som du skriver må man f.eks. vite at fisken står i rennene og ikke på grunna, osv.). Når man først vet det, gjelder det å plassere agnet riktig, igjen dyktighet. Når man først får de tinga på plass begynner vel flaksen å spille mer inn. Gratulerer til Jon.