Det laker og lir mot jul

Og hva er vel mer da mer naturlig enn en tur på isen etter laka. Denne forunderlige fisk som ingen forsøker seg på uten å få mærke av den. Jeg har blitt merket tidligere av et og annet helhjertet forsøk  på jakt etter lakelykke. En kjapp gjennomgang av min erfaring: få fisk, men dess fler kalde tær. Noe sa meg dog at det ville gå annerledes denne søndagen. Mye grunnet ChrisJohs’ grundige og ferskt opparbeida kunnskap om lakeparadiset Reisadalen. Det ble lagt opp til en klassisk hyggetur i en perle av et vann noen mil oppstrøms Storslett. I frykt for at gjetordene skal bringe horder av lakefiskere hit har alle som kjenner navnet, og vannets enorme potensiale, sverget en ed på at de ikke vil røpe vannets navn. La oss bare kalle det Jurazzic Lake.

Chrisas livsledsagerske Linda hadde med kakao. Bukens bedre halvdel hadde med seg godt humør. Alle utstyrt med nylagede «pilkestikker» for lake. To av dem var modifiserte jerkbaitstenger og en modifisert fluestang. Inrømmer lett at det føltes behagelig å pilke med en toppdel i høykvalitetskarbon laget av Sandro Gatti. De hjemmelaga stikkene ble forsynt med paternostere fora med laksefisk. Chris og Linda gikk for den chilenske varianten. Vi andre gikk for en lokal variant.

Da Buken og Sanne ankom Jurazzic Lake, sånn etter mørkets frembrudd litt før klokka 15, hadde Linda allerede hatt en lake på isen. Ingen gigant, men en fin pinne, og en rekke napp. Vi var spente som felestrenger på om det var noen større i aktivitet. Og fy fela, det var det. Undertegnede kunne en snau time senere dra opp ny pers på 1350 gram. Chrisa hala også opp et stykk pen lake som vektmessig lukta på kiloen. Aktiviteten stoppet opp etter dette. Og vi kunne dra fornøyd hjem noen erfaringer rikere. Jeg har på følelsen at generalsekretæren er i ferd med å miste nok en rekord. I glasskula ser jeg en skikkelse som likner umiskjennelig på ChrisJohs.