Skarnsundet, kap. 3. «G-bone ordner opp»

Det har vært litt trått å komme seg ut for å fiske den siste måneden, og da jeg skuslet bort en vindstille lørdag med trivelig samvær med dama og guttungen inkludert sparkling av en vegg, forstod jeg at jeg hadde gått på en «flire».
Heldigvis for meg fikk vi mandag overraskelsesbesøk fra Melhus, og Gisle lurte på om vi skulle stikke og fiske litt. Flaks. Jeg var reddet fra den forferdelige «flira»
Med noe begrenset tid, og noen nyleste rapporter fra fiskersiden.no friskt i minne endte vi opp med å satse på kort og effektivt fiske i Skarnsundet. Plassen som har var så irriterende i fjor vinter.
På veien var vi også en hårsbredd fra å kjøpe båten til Chrisjohs.
Før andrestanga var rigga opp var det fast fisk på enern. Lysende øyne – bruskfisk. Det var havmus. En art jeg har sliti unødvendig mye med å få. 1.145 kg, og tangering av Bontelabofisken til «eksperten» Midttun. Deilig.
Det viste seg å være latterlig enkelt å få fisken. Så feila jeg har gjort tidligere dreier seg i særlig grad om timing. Har ikke vært i Skarnsundet mens vannet er nokså varmt, samtidig som det er mørkt. Det var heller ingen semibreiale engelskmenn her denne kvelden.
Jeg fikk to mus til i løpet av kvelden. Den største på 1,63.
Gisle sleit litt med å knekke koden, men viste mot slutten av kvelden at han leverer når han må. Et flott eksemplar på 2,3 kilo ble landet. Nice mice, G-bone.
Vi fikk innimellom noen middels hyser også.
Kanskje er dette siste kapittel i den dramatiske Skarnsundføljetongen. Er nok den siste for i år hvertfall.