8 arter

Jeg hadde gledet meg til å prøve en ny potensiell pokalkonkurransespot i ett par uker, en plass i nærheten av Orkanger. Når dagen endelig opprant sitret spenningen i kroppen. Utfra kartet skulle det være mulig å nå seriøse dybder her, og håpet på storbrosma og annet rask som hører hjemme i djupet gjorde det svært spennende å finne ut om det var fiskbart eller ikke. Det var det.
Vi var på plass rund klokka 11 på søndag, med agn nok til en liten bataljon. Det var fullt av middels bitevillig småsei innved land, så denne gangen hadde vi greid oss uten ørret, makrell og reke.
På første kastet forstod vi (G-bone var selvfølgelig med) at kartet ikke jugde. At det var dypere enn 100 meter kan det ikke være tvil om. Det startet også kjapt med lugging i stengene, og etter en kraftanstrengelse av en oppsveiving hang det jammen meg en hågjel på kroken. Skulle også denne turen bli ødelagt av de grådige små drittane?
På vetlestongi med småkrok og reke var det umiddelbart napp og den største bergnebben jeg har sett, så dagens lys, 75 gram. Med all respekt Hisling, den legendariske Svennerrekorden din var ikke i nærheten av dette beistet. Enda godt at den er ute av listene.
Videre fikk jeg kroka en ordentlig lurendreier nedi djupet. Trodde jeg hadde den flere ganger før den endelig satt. Og det var ingen småhai som hadde tatt 8.0 kroken. Ei Brosme. På 3,28 kilo.
Mens jeg var opptatt med å hale i land fisk, dreiv Gisle med ryking av snøret og misting av rigger, det var mildt sagt krevende bunnforhold, og om en ikke hadde fisk på, var sjansen relativt stor for å kjøre seg fast i ett eller annet. Men Gisle skulle komme grusomt tilbake. Klokka kan vel ha vært rundt ett da han hadde noe temmelig tungt på karpestanga si. Etter en evighet med pumping dukka ei kjempebrosme opp 6,3 kilo. Ingen av oss tenkte på bilde dessverre. Han er i støtet om dagen.
Senere fikk jeg en lusuer? På en mindre makrellfilet. Temmelig grådig til kun å veie 175 gram. Gisle fikk en merkelig duble`hvor en korrekt kroket svarthå hadde fanget en hågjel med kvelertak. Jeg fikk ett par sypiker på småkrokane.
Når mørket så senka seg, gikk jeg stilt opp til bilen for å hente hueløkta. Vel nede igjen pumpa Gisle igjen på noe stort. Større enn sist, ifølge ham selv. Den greide å kjøre seg fullstendig fast. Og kroken fortommen røyk. Noen minutter sener brøyt en temmelig stor fisk vannspeilet. Ei diger Brosme lå å duppa 50 meter fra oss. Etter utallige forsøk på å få huka den, dreiv den uti mørket. Og vi gav oss etter en fantastisk tur.