Den siste uka ble det tid til to fisketurer, fortrinnsvis etter flatfisk, men resultatet viser helt klart noe annet. Første tur gikk til Rørvika. Aksel ble lagt med rekordfart og grusen spruta oppetter husveggen da jeg spant avsted for en rask kveldstur. Det blåste mye mer enn forventet, rett i trynet, men jeg rakk ikke å bytte plass så glidetackelene ble liggende ubrukt – de havnet likevel nesten på land i bølgene. Til min store skuffelse virket heller ikke bunnforholdene på plassen like lovende som de hadde gjort i vinter. En del tang og rask gjorde at trua på flatfisk svant hen. Dette skulle heller vise seg å være en dag i ulkas tegn, bånnulka. Landa to stykker hvorav den ene dro vekta til pene 400 gram. Meitasrekord og godt fornøyd likevel.
Tur to gikk til Kjerringvik og omegn. Grytidlig. Var på plass litt over klokka seks søndag morgen. Foruten en fin soloppgang ble det relativt lite å rapportere om, og hvertfall ikke flatfisk som jeg hadde håpet. En knurr på 80 gram lot seg friste, ei lita ulke (type vanlig), samt en makrell på 350 gram som tok på veien ned. Men man lar seg ikke knekke, gjør man vel? Flere flatfiskturer følger, men trolig ikke flere ulketurer.
5 kommentarer
Hopp over til kommentarskjema
Det er en drøy ulke, rett og slett.
Storulkekongen jo!
Og ikke minst, en Bøtte poeng til Meitas 2 i NM. Nå har vi straks los på 1.laget….
Grattis med svæær ulke og topp overskrift.
Og takk til deg Christer.