Kystmeitetull og karussgull

Jeg var beordret hjem til slektstreff i Sandefjord søndagen som var og når jeg først skulle østover var det like greit å ta hele helga. Heldigvis var ikke mutter og fatter vonde å be når det gjaldt å passe Daniel hele lørdagen for at jeg kunne fiske. Planen var like enkel som genial, først en kystmeiteøkt hvor jeg skulle vippe opp en bråta med slettvar og rødspette ispedd en og annen piggvar og rødknurr, deretter en deilig karussøkt i Sandefjords ubestridte perle.

Kystmeiteøkta:
Kystmeitet blei langt fra som forventet. Noen vil kanskje mene at forventningene var litt høye, og det er jeg tilbøyelig til å være enig i. Men i tillegg til at Daniel og jeg hadde en relativt søvnløs natt med desto lengre soving utover morran slik at fiske inn mot floa kl.11 utgikk, blei jaggu været bedre enn meldt og bukta fort fylt opp av badere, båtkjørere og annet rask. Annet rask kan deles i to grupper; dykkeren med harpun som snorkla rundt og som fikk minus i boka mi, og hyttegjesten som serverte meg nygrillet pølse og et glass cola og derfor fikk pluss i boka mi.
Dagens fangst blei utvilsomt det som i etterkant viste seg å være ny meitasrekord, nemlig sandkutling på 4,53g. Gammel rekord er en uveid fisk på 7,1cm, men at den kun opererte i cm var jeg ikke klar over før jeg var hjemme. I ettertid la jeg derfor tommestokken i handa mens jeg prøvde jeg å holde fingra likt som når jeg holdt fisken, og claimer på bakgrunn av dette rekorden all den tid fisken åpenbart er 7,5cm+:

Men det blei mer poeng, her er fangstene som kan føres i boka:
Rødspette: 240g. Berggylte: 180g. Bæsjenebb: 39.51g og 34.13g.

At dette gir poeng i konken er mer et uttrykk for foreningens labre sesong enn turens fantastiske fangster. Det kan jeg siteres på.

Karussøkta:
Etter et raskt stopp på Meny for å kjøpe mat til både fisk og mann var jeg på plass i deilige Dammen rundt 17.30. Maten til fisken besto av en trippel med boksmais og en billigloff. Maten til mannen blei chiliburger fra ferskvaren wrappet pent inn i rundstykke smurt med jalapenoost av den smørbare typen. Jeg likte det like godt som karussen likte det andre, og det sier ikke lite!

Den «faste» plassen var opptatt av usannsynlige mengder ande-/svanedritt og fjær, derfor måtte jeg finne på noe nytt. En liten rusletur rundt nedre dam førte meg nesten tilbake til utgangspunktet, men siden parkvesenet har gjort en framifrå hoggejobb var det noen fine plasser nærmere brua. Mais blei kasta ut, svaner og ender jaga etter beste evne og litt etter fulgte to dobber med nyinnkjøpte Korda Kaptor widegape-kroker i str.12 etter, en agnet med mais og en med loff. Sporenstaks startet jobben med å rulle loffkuler som blei knipset fortløpende uti etter «prøv å treffe dobbene»-prinsippet. Så var det bare å gafle innpå tidligere nevnte chiliburger og vente på liv der ute.

Jeg kom meg nesten gjennom burger nummer en før det kom noen forsiktige bevegelser i dobba med loffagnet. Så boblet det litt og rett etterpå kom det deilige synet av dobba som sakte steig opp for så å forsvinne litt til siden og deretter ned igjen. Tilslaget blei satt momentant og kroken fant feste der nede i det deilige kaffebrune vannet. Som en forlengelse av tilslaget fulgte fisken med rett opp i overflata, og uten så mye som et bittelite forsøk på å stritte i mot var den plutselig på vei inn mot håvkanten. Med andre ord fighta den omtrent like mye som det jeg ville forventa av en ost, eller en pakke bacon. Men den var svær, skikkelig svær, der den lå å dvaska seg i stabilt sideleie i overflaten på sin reise inn mot håven og pulsen steig for hver cm den glei nærmere håvkanten. Og så blei alt litt dunkelt, men det var noe i denne duren: Fisk i håv. Banneord. Jubel. Banneord. Jubel. Veiing med SuperSamson fjærvekt. 1700gram. Banneord. Jubel. Ser jeg feil? Ny veiing, samme resultat. Jubel. Fisk tilbake i håv for en pause i vannet. Ringe Toffe, ingen svar. Ringe Einar, svar. Jubel. Fisk opp av vannet, kotrollveiing med digitalvekt. 1,72 inkludert pose. Jubel. Nok en kontrollveiing, samme resultat. Trekke fra 20g pose. Jubel. Banneord. Jubel. 1700g drømmefisk! Glemme å fukte avkrokingsmatta. Bilder, masse bilder. Mye dritt, noen bra. Jubel. Fisk gjenutsatt. Spise ferdig burgeren. Banneord. Ny burger. Jubel.

Hadde det ikke vært for at jeg bare hadde fiska en drøy halvtime hadde jeg nok gitt meg der og da, for jeg kunne jo ikke oppnå noe mer på det som er, var og blir årets eneste karusstur. Men jeg blei sittende, det var tross alt mer bobling rett utafor meg og kvelden var enda ung. Mer loffkuler blei knipsa ut sammen med litt mais og krokene agna på nytt, fortsatt en med mais og en med loff. Nok en gang leverte loffen, men tilslaget sendte bare dobbe og krok opp i det overhengende treet. Damn. Rett etter gikk loffdobba igjen og denne gangen kjente jeg litt motstand før kroken kom susende opp som et prosjektil. Men dette viste uansett at loffen var maisen overlegen (som om det var noe nytt i detta vannet…) så det blei agnskifte på maisstanga. Og ikke lenge etter ga det resultat i form av en kroket fisk som datt av etter etpar sekunder. Hadde det ikke vært for fisken jeg allerede hadde fått hadde jeg nok på dette tidspunktet vurdert stangknekk, en tur innom søplekassa og aldri mer dustete småspiste karussjævler.

Men så ut av ingenting forsvant plutselig storfiskdobba, tilsaget satt perfekt og alle sure miner var borte som kake innenfor Holtans rekkevidde! Og denna fisken ga en noe sprekere fight, selv om en sprek karuss fortsatt er blant de slappeste gutta i klassen. Vel på matta kunne jeg konstatere nok en flott fisk, en skikkelig pukkelrygg som dro vekta til 1370g. Samtidig som mørket falt på startet duskregnet statsmeteorologen helt korrekt hadde meldt og jeg tenkte at det var like greit å dra hjem. Men som alltid måtte det fiskes 10 minutter til, selv om det ikke hadde skjedd stort annet enn at tre ender begynte å bli relativt plagsomme den siste timen og jeg stadig måtte fram med pisken for å holde dem unna. Men etter omtrent 5 minutter av tilleggstida fikk turen en perfekt avslutning selv om fisken var dagens minste med sine 1290g. Fullt så perfekt var det ikke at duskregnet gikk over til pissregn, men selv uten regnjakke kunne jeg ikke annet enn å glise hele veien til bilen! For en tur!!!