Endelig tilbake i Norges meitemekka med hele familien og alle gledet seg. Brattengs og Holths dro en tur på kafe i gamlebyen for å stikke hodene sammen og diskutere kveldens strategi, noe som endte med soleklart flertall: Femsjøen skulle forkastes og en ny plass i Glomma ble jublet frem. Fruene og barna dro sporenstreks hjem og feiret med taco mens Einar og jeg kastet oss i bilen på vei mot den beste måten å tilbringe en lørdagskveld på, med isbor og hodelykt. Fremme på plassen kunne vi konstatere at ingen hadde de samme planene som oss denne lørdagen. Merkelig, men perfekt. Kunne også konstatere at 1) jo da, isen øker fortsatt i tykkelse og 2) is bråker noe vannvittig i nattekulda. Hvordan noen kan finne på å bosette seg ved islagte elver og vann og fortsatt sove godt om natta fatter jeg ikke. Etter kun kort tids fiske begynte Einar å briljere og flyte på erfaringen og hadde snart to smålaker på isen, oppunder 350 gram er vel et godt tips. Da Einar dro opp sin tredje smålake måtte jeg gjøre noen grep og gikk til litt grunnere vann. Dypet på plassen vi opprinnelig fisket var nok ca 20-25 meter, men på 15 meter skulle jeg også få på ei lake som dro vekta til nesten en kilo (tipper jeg, den ble ikke veid). Det var en klar bettperiode og mye aktivitet fra skumring til ca kl 2130 hvorpå vi satt en times tid uten å kjenne noe som helst. Vi valgte da å gå til Einars storlakeplass for et siste forsøk; her var det noe grunnere og Einar tok dagens siste på ca 800 gram. Det ble ingen storlake denne gang men fy flate for en fin tur.
mar 29 2013
3 kommentarer
Tåbb! At man fortsatt gidder å oppsøke isen er en annen sak. Helt forkastelig.
Hvorfor veies ikke fisken egentlig? Er dere så sikre på at stillingen i årets meiter er ferdig satt?
Isen er jo topp, tenk om det hadde vært bare is og ikke noe snø. Fisken ble ikke veid siden begge regnet med at den andre tok med vekt, noe vi fant ut utpå kvelden. Flaks det bare ble småfisk 🙂
Bra satsa Karer!