Tunge tak

I forskninga er manglende resultat også noe spennende. Så også i tungevindufiske, jaffal som en motivator når man ikke finner noe gøy. I helga blei tre plasser sjekka ut her i sør, samtlige var dølle hva tunge angår. Det meste annet også egentlig, med etpar hederlige unntak. Men så er jeg jaffal i gang også her nede.

Plass 1: En plass jeg har fiska sø på engang før og som jeg trodde var leopard. Vel, den leoparden har ikke barbert seg på en stund… 4/5 av stranda var skikkelig tang og tare, kun siste 1/5 ga trua (og fangster). I tillegg var det ganske brådypt, så det blei relativt lite areal å dekke der man gikk på den ene meteren med sand innafor tangbeltet. Uansett, plassen ga meg muligheten til å kaste bort 30minutter av livet mitt på en stor kantnål av enorme dimensjoner (anslått til over det litteraturen sier den kan være såvidt jeg kunne bedømme) som til slutt blei lei av rekefragment på nesetipp og seig inni noe tang og blei borte. Også kom det inn greit med småflyndre når mørket blei slått på, både skrubbert og rødspette var tilstede. Noen ok skrubber også, jeg nappa opp en på 550gram/39cm. Kveldens største dog fikk først en fot planta 3cm unna seg, deretter 900lumen i trynet og så en rekebit ristende foran nebbet. Jeg forstår godt at den bare svømte rolig avgårde uten noen videre betekningstid…Den kan ha vært oppmot kiloen altså. Også lå det en fløyfisk eller nasafisk halvveis nedgravd som lot seg lokke opp av en makrellbit. Søt. Også fant jeg plutselig en liten ulke som så litt annerledes ut gitt, jada dvergulke. Fin skapning.

Plass 2: Trodde plassen var fin jeg, men den viste seg å være en slags ørken. Masse sand, veldig lite struktur. Veldig langgrunt, så jeg dekket mye areal på min halvannentimesferd. Noen få små skrubber var å se, samt en fanget på 510g/37cm. Lite av alt annet, unntatt to ting: Sjøørret og ål. Syke mengder undermåls ørret, tipper jeg så nærmere 100 enn 50. Kun tre, fire over målet – men største var en fin pinne på oppimot halvannen. Ål, utrolig trivelig å se, er vi de siste som får nyte disse fascinerende skapningene?

Plass 3: Nok en bomtur. Ser ok ut på flyfoto og jeg hadde et minne om leopardbunn fra tidligere besøk med flugspø etter sjøørret, men nok en ørken. Syke mengder markhauger dog, så jeg hadde trua. Men nei. Noen få skrubber og enda færre rødspetter så jeg. Og masse fjesing. Jada. Fjesing. De er ikke så flinke til å gjemme seg, jfr. bilde. Skremte kveldens fisk, en lomre som lå på de fire kvadratmeterne steinbunn jeg fant. Snakk om lettskremt føkker, jeg lyste på den i ett sekund før jeg snudde meg vekk og rigga om og når jeg snuddde meg tilbake var den borte. Tull og tøys. Dro opp en tangkutling for show, 0.75gram. Visste dog ikke at gjeldende rekord kun er oppgitt i cm, så målte den ikke. Men vel hjemme så viser det seg altså at avstanden mellom de bokstavene fisken ligger på på bildet (fra e’en ut for pkt 4. til slutten på skrifta i pkt 4.) er 4,4cm – med andre ord som gjeldende rekord. Jeg krever her og nå ingenting, men vil gjerne høre hva andre mener om slikt.

Helt til sist en liten kollasj av gode og dårlige kamuflasjemestere.

Til Årets meiter:
Skrubbe 550g, fløyfisk 44.7g, dvergulke 30.0g, tangkutling 0.75g