Er det i ferd med å snu?

Trua var stor da vi satte oss i bilen med retning indre Østfold og Flesjø hvor vi skulle lure sutern. Vi kvitret som to smågutter på vei til første skoledag, vekselvis mellom svensk og norsk. Vi kjørte forbi rolige skogsdammer og store Sæbysjøen, men vi la ikke merke til noe rundt oss for praten bare gikk og gikk. Vi håpet vel at bilturen aldri skulle ta slutt, men det gjorde den. Rundt sjøen satt det polakker, tett som maiskorn flytende i dritt fra renseanlegget i Sarpsborg. Det er riktig nok bra for, men blir det for mye vil ikke fisken ta agnet.

Vi endte i en kulp i Flesjøelva hvor det var så mye knott at vi bare satt og grein. Og grein gjorde vi hele veien hjem, vekselvis på norsk og svensk.