Krabbek(a)os

Dette er strengt tatt ikke en ordentlig meitasrapport fordi det har ikke blitt fisket verken med agn, sluk eller flue. Det er derimot en liten betrakting fra livet på sørlandet som jeg drister meg til å fortelle, fordi jeg strengt tatt sjelden skriver noe her. Så får heller presidenten; semi-sørlendingen fra Øyslebø velge å ekskludere meg hvis det går langt utover vedtektene.

At sørlendinger er glad i krabber er opplest og vedtatt, og de sier om jentene er her nede at de bør kunne rense ei krabbe i blinde før de er fem. Dette er sørlandstesten. Inspirert av bacalao-testen fra Portugal

Lørdag 9 august hadde jeg i ei god uke gleda meg til å sitte inne i min egen stue å nyte krabber og lys pils for å døye jobbnervene, og ikke minst for å nyte hver regndråpe som alle værprofeter hadde lova skulle komme denne dagen. Så allerede klokka 0845 gikk jeg over veien med bærepose  for å vente på krabbemannen fra Rogaland. Som hver lørdag gjennom hele sommeren kommer fra Stavangertraktene med varebilen full av krabber. Overraskelsen var derfor stor over at det allerede sto godt med mennesker i kø. Overraskelsen ble ikke mindre når det første jeg hørte var at sørlending nummer 1 hadde stått i kø siden klokka 0630. Jeg drista meg til å spørre pensjonistligaen om når krabbemannen pleide å komme? Og fikk til svar at han var nok på plass mellom 09:30-10:00. Slukøret og med noen lattermilde øyne i ryggen valgte jeg å gå hjem igjen uten å ha fått fullført mitt oppdrag.

Jeg var tilbake klokka 09.30 (med bøtte denne gangen)  Krabbemannen var fremdeles ikke på plass, men det var kommet mange menn med lite hår og store bøtter. Køen hadde nå vokst seg femti meter lang og enda hadde ikke krabbemannen (fra nå av  KM )kommet. Innen KM hadde kommet hadde køen vokst seg enda større, men denne gangen hadde jeg klart og legge 20 meter av den bak mine skuldre.

Etter en god time (det er sant) var det endelig min tur. Jeg spurte nokså verdensvant etter 8 damekrabber dessverre begynte det å bli relativt smått med damekrabber så KM måtte leite godt i bøttene sine. Såpass godt at jeg nok brukte litt mer enn mine tilmålte to minutter med KM. De små kremtene mishagsytringene bak mine skuldre var ikke til å missforstå. Her var det bare å ta de første og beste krabbene å komme seg hjem.

Hva hovedpersonene selv tenker om dette rare opptrinnet er ikke godt å vite, men la oss håpe at i alle fall en av dem har vært dristig nok til å krype ut av en av de overfylte bøttene og gjemme seg i baksete i en av de store bilene.

-Så hvordan smakte krabbene? De er ikke spist enda, men med eggemajones, en kvast dill, spriralloff og en pils fra CB blir det garantert suksess. -Og regnet? Ja det har begynt, la det strømme i strie strømmer, sånn at Tovdalselva kan vokse inn i laksehimmelen.

Bilde 1) Krabbekø sett fra midten av køen.

Bilde 2) Facebookbilde..

bilde 3) Etter to timer var bøtta halvfull