Havna 29. april

Ulf og jeg kom ut på moloen ved 8-tida. Det sto allerede tre personer der. To menn og ei dame. «Sikkert fra Polen» ble det sagt. Etter de vanlige høflighetsfrasene: Fåru no?, Du ju get som fisj? begynte vi å rigge stengene. Etter hvert kom de to kraftige karene bort. De lurte på om vi pleide å få fisk her, og hvordan vi fisket. De fisket med sluk. Vi svarte på anstrengt engelsk.

Så spurte vi om hvor de kommer fra. Svaret var litt overraskende: Litauen. Jahaja, hva driver dere med i Norge da? «We are stealing!, hahaha» Det ble god stemning på kaia, og vi lo alle sammen. Men Ulf og jeg lo litt av usikkerhet også, fordomsfulle som vi er. Litauerne fulgte så opp med spørsmålet: Hvor kommer dere fra?  «From here», «No no, where in Poland?»

Så viste det seg at de var helt sikre på at vi også var fra Polen. På dette tidspunkt rådet en maksimal Seinfeldsk atmosfære over havna i Stjørdal.

Etter at Vilnius sønner og datter hadde dratt, forstod vi hvorfor de trodde det de gjorde. Jeg hadde malingsklærne på, vi fiska med agn på et sted ingen nordmann gjør på den tiden av døgnet, og Ulf hadde ei lue fra søttitallet som det stod GLAVA på. «Glava» er nok noe de kule i Krakow sier til hverandre når de er på fest. Kan jeg tenke meg hvertfall.

Så, endelig, fiske: Det gikk rolig for seg. På makrellen til Ulf var hvittingen stadig bortom og prøvde seg, men store kroker gjorde sitt til at de ikke satt. Jeg brukte øyepålen Einar fikk i vinter som agn. Ikke særlig populært blant hvittingen. Det var ikke et napp, ikke engang slimålen virka særlig imponert over agnet. Helt på tampen var det likevel et lite run på karpestang. Fisken tok en meter snøre før det ble stille. Jeg venta, og venta, så skjedde det vi alle drømmer om i slike situasjoner: Kjemperun. Fisken kunne sikkert gått tvers over fjorden, men jeg kneppet av baitrunneren, venta til jeg kjente tyngde, og klinka til. Tyngde. Ikke hvitting og ikke hågjel. Jeg trodde et øyeblikk jeg hadde mista den, da den ble pressa opp av vannet ett par meter, men den hang godt. Og den var flat. Kloskate. En sværing. 860 gram pure pannekake. En trivelig tur ble krona med ny MR.