«Silda har komen» Besta hadde høyrt det på nærbutiken. «Haavaldsen fikk eit dusin snes av den beste gytesilda på havsjuen sist tyssdag»
Nå var gode råd. Skulle sildekvota på eit halvthundre småpunderar fyllast , måtte det skje på momangen. Eg tok autoen sporenstreks ned til flytepinnen. Starta brumlebassunen for fyrste gongen på etterjulsvinteren, og stevna ut hjå moloen. Sildefelta utafor metallfuggellplatsen var målet, og eg brukte ein heil solskimring ut dit.
Etter eine stunde mit leiting, gav eg opp. Drifta sakte mot sør, da det endeleg blei levanda på ekjolodien. Silda vart funnen, og eit halvthundre småpunderar kom oppi dagen før kvelden og heimturen. O lykke, nå fekk atter besta sildaolje til personleg åtgam igjen.
8 kommentarer
Hopp over til kommentarskjema
Herlig. Ivar Aasen møter Ivar Medaas i en deilig lyrisk nynorskversjon av denne gamle slageren:
http://www.meitas.net/2007/10/11/333/?preview_id=333&preview_nonce=b355757a66&post_format=standard&preview=true
(som forøvrig er pimpa opp så bildene er synlige i sakens anledning)
Du har det i deg Evengutt, mer av detta!
Denne bloggen distanserer seg mer og mer fra mannen i gata.
Hvilken gate tenker du på? Leseren fra Bryggjegota i Sogndal synes vi har blitt mye mer folkelig i det siste.
Herlig poesi å få innijænna mobilen mens man tar sæ mat på lofothavet. Rapport kommer! Enig, mer av detta Even!
Ps mannen i gata suger!!
Blir fort vekk en Målblome fra Noregs Mållag det her.
Takk for ris og ros. Er redd Ivar Aasen hadde rynka på nesa over noen graverende småfeil. Blir topp å få høre nytt fra Lofoten.
Grom litterær kost dette her, Even! Jeg digger at «Ulf» mener at bloggen er ved å distansere seg fra folket. Jeg digger folk med navn i anførselstegn og folk med navn i gåseævver. Som generalsekretæren har sagt det så treffende: «vi har valgt å lede». Og det er det du gjør her Even. Du leder! Merk deg det «Ulf»… Det er bare et spørsmål om tid før hele det trønderske meitemiljøet snakker lyrisk kvasinynorsk over en lav sko. Deretter sprer det seg nordover og sørover som rød, klissen rekelake på solvarme Holmfoss- fingre.