Årets meiter er avgjort!

For en dag, og for en tur. Noen ganger går alt en vei, alt en gjør er genialt og uresultatløst.

Dette var dagen da flyndra i Stjørdalsfjorden skulle til pers. Har et knippe gode plasser, hvertfall med garn. Her har jeg fått stor guillflyinder (rødspette), stor lomre, gapert, sandis, skrubbe og sist, men definintivt ikke minst Frodeflyndra selv, smørflyndra. Denne historien handler mest om den siste, og litt om lomre og rødspette.

Har ikke vært i båten siden novemberdraget, og at den lekker hydraulikkolje kan det ikke være tvil om. Heldigvis har jeg ei kanne til alle utfordringer på lager nedi der. Blir også nødt til å ta den opp for rens på vårparten, da farta er et par knop bak skjema og regner med at det er tang og tare på skroget som utgjør problemet.

Været var grått og regntungt, men stille. Vannet var på det laveste når jeg rundet moloen. Litt drivved å se opp for på vei utover, men ikke verre enn at kursendring to klikk babord gjorde jobben.

Vel framme på spette og lomreplassen så jeg umiddelbart sei i overflata, uviss størrelse, det var ikke den jeg var ute etter. Nedi med to snører, en paternoster og ett flere meter langt slep. Det skjedde ingenting de første 30. Men så dukka flyndrebrisen opp, og da blei det liv i karpestanga med slep. Veldig mye motstand på vei opp gav tydelig svar på spørsmålet: Flyndre, type stor. Spette, 1,1 kg. Idet den ble heist over ripa, så jeg at det var action på litjstanga også. En betydelig mindre fisk var på vei. Fisketuren var allerede en kjempesuksess, men jammen hevet den seg enda litt da ei søt, lita lomre hadde tredd seg på den lange aberdeenkroken, agnet med en personlig variant av reke.

Nesten litt trist å oppleve slike fangster helt alene. Vurderte ett øyeblikk å kjøre bort til en båt jeg så ett par sjømil unna, for å prate om flyndrer, men slo det fra meg.

Ble sittende svimmel i styrhuset i 20 minutters tid. Hva nytt skal man prøve på når superfiskene bare renner inn? Smørflyndre såklart. Plassen ligger på andre siden av fjorden, og på turen over slo det meg at det var litt rart at jeg ikke prøvde ett drift til over spette og lomreplassen.

Vel framme under Svarthåmmårn, var det samme prosedyre igjen. Uti med rekeagnede kroker på litt dypere vann denne gangen. Ca 35 meter. Flyndrebrisen var der fortsatt, og etter fem minutters drift var det liv på karpestanga igjen. Igjen var det tydelig at det var noe flatt. Smørflyndre! Latterlig at alt slår til på samme dag. Denne dagen går definitivt inn i historiebøkene som en dag alt kan skje, 1. April der altså.

Ja, den historien var for god til å være sann. Det som egentlig hendte var: ingen flyndre, en knurr og en hyse på reka. En torsk og en hvitting på pilken. Alle undermåls. Men bortsett fra fiskeskrønene, er alt den reine, skjære sanninga.