Fugl, fisk og America Company,

Jeg var en strandet kaptein uten båt. I timesvis gikk jeg etter fjæra å glodde med hendene på ryggen. Snakka med strandsniper, tjeld og snøspurver som stussa på hvor båten var.

Sånn er det å eie stor gård og være lakselord. Pengene rekker ikke over alt, som til en Targa 25 for eksempel. Jeg har klødd meg i bakhodet mer en engang ila vinteren. Ranaen har stått tørt i garasjen og ekkolodd/kartplotter er montert. Flere lure løsninger var ordnet. Ny styresnekke er fiksa og tauverket er i orden. Men der er et men. Evinruden fra 86. Den er på glid men så god glid finnes ikke, utenom kanskje Gabostryket da.

Det hele toppa seg der i fjæra. Jeg kunne konstatere at bøya hadde slitt seg ila vinteren. En tynget kaptein så at livsgleden ble dratt ned av et par teist som dykka jevnt. Mens alt så som svartest ut kom Reidar å fortalte om at torsken sto under svartebergan i Djupvika. Et lys tentes og tjelden peip optimistisk mellom snøbygene. En kunne ikke stå her lengre.

Chrisjohs var ikke sein og be. Allerede dagen etter kom han sigende inn på tunet med det flotteste vogntoget en mann kan se. En nydelig 4×4 i sølv, med en Viking alu og 4-takts Mercury på henger. Enkelt, lett, rene linjer og ikke minst meget operativ. Kapteinen fra de dype skoger på Liland kom ut med sitt alltid perfekte humør. Sola skinte fra skyfri himmel og dvergspetten flørta med en nyankommen bokfink. Du skal tro!

Dagen før rodde jeg ut to flyndregarn og en 30 kroks småline. Så vi hadde en backup i tilfelle vi ikke fant torsken. Å det viste seg å være lurt. En torsk var alt på pilk. Ca 1,5 kg. Men solbrune og tjukke fikk vi trekt brukene. Masser av rødspette og noen sandflyndrer på garna. To torsk av grei str på lina. Middagen var berga. Et håp om at spettene ikke hadde gytt pga lav vanntemp ble knust. De fleste spettene var tynne som tjeldebein. Sikker på at de to største hadde bikka 3 kg med god K-faktor.

Vi agna opp spettestengene bare for å teste. Mye vind, men -6 gjorde at det kun ble 4-5 drift. Vi fikk 2 sandflyndrer. Jeg ei på 480 gram og Chrisjohs ei på 285 gram. Når Chrisjohs fikk ei avrevet jakkelomme med logoen «American Company» på, ga vi oss. Eieren av jakken kunne jo i værstefall følge med.

Etter noen kalde og en likevel god middag med panert spette var vi tidlig oppe på palmenes søndag. Ikke mye palmesus men sola var sjef i dag og. Tror vi bikka -2 i skyggen midt på dagen.

Vi ga på ut til svartebergan. En suveren plass å ligge å fiske på når der er fisk. Svartebergan er et stort fuglefjell ca 5 min fra Kviby. Vi anslo det til å iallefall være 3-4000 par med krykkjer der i år. Og flere av plassene til venstre i fjellet, som har stått tomme, var bebodd i år. Et sabla godt tegn det. Torsken sto bare 75 m fra fjellet.

Med god drift seig vi flere ganger over de små frimerkene med torsk. Og fisk fikk vi endelig. Det tok ikke helt av men 9 torsk på 3-7 kg samt en bunt med mindre fisk gjorde at vi senka skuldrene. Ble også et par medium uer. Som vanlig mista vi de største. «Hoinnbælingan» som bestefar kalte dem datt av tre ganger. Men godt å kjenne de er der.

Vi gliste når vi bakka hjemover. Chrissa på roret og jeg på sløyelinja. Herlige dager og mye god båtsnakk og fiskerier. Det kommer mer!