Det er noe helt eget med Sygna. Noe jeg ikke helt klarer å sette fingeren på, men som likevel har en voldsom tiltrekningskraft. Er det de deilige meandrerende kurvene? Er det jungelpreget? Er det de omkransende jordene som yrer av fugleliv? Er det jakta på nye og hemmelige plasser? Jeg tror det er en kombinasjon av alt og jeg har falt pladask!
Siden Sygna er ekstremt vannstandsavhengig for at fluefiske skal ha noe for seg må man være på pletten når forholda er gode, dvs synkende elv 10-18 kubikk. Ulempen er at elva både stiger og synker ganske raskt, så vinduene for når den er fiskbar er ikke så store. I fjor fikk jeg ikke fiska Sygna en eneste gang, så i år er jeg ekstra på alerten. Og i går åpna det seg et vindu på en liten flomtopp som stoppa opp på 15kubikk på formiddagen, ulempen var at jeg var på jobb. Men en god byråkrat vet å prioritere, så jeg satt opp fravær pga møte i kalenderen, kobla ut telefonen og satte nesa mot elva etter lunsj.
Det var ikke sykt med liv, men jeg fikk undersøkt noen nye plasser hvorav to havna på lista over faste plasser å besøke til seinere. Den ene skjenka neg en blank liten laksetass også, det var gøy! Utover det så jeg to smålaks til som hoppa, men sjøørreten glimra med sitt fravær. Men så er det jo i september det skjer i Sygna stort sett, så krysser fingra for godt timede flomtopper neste måneden!
2 kommentarer
Deilige runde kurver, jungelpreg(?), lyden av opphisset fugl. Alt dette er topp stoff, men jeg setter likevel pengene på jakten på noe nytt og hemmelig.
Deilige runde kurver og jakten på nytt og hemmelig er innertier. Det andre ikke like mye. Godt påpekt Even!