Fra Fredrikstad denne gangen. Meitas 1 var samlet til dyst. Det er krutt! Vi starta med nostalgitripp for Einar og meg på Jappis kebab. For Tobias var det bare den beste kebaben han hadde smakt, og vi andre nikka anerkjennende med rosa saus i munnvikene.
Kvelden så lovende ut, men ikke før vi stod klare på stranda med vinduer og hodelykt begynte det å regne. Pøsregne. Og blåse litt. Vi søkte tilflukt på en utedo, Tobias delte villig ut nøtter, og når regnet ga seg fortsatte fiskinga. Vi fant store mengder taskekrabbe, en del skrubbe og sandflyndre, men ingen store. Tobias fikk ei dvergulke, 27 gram, og jeg tok en sandkutling på 2,97 gram. Til slutt fant jeg ei tunge som var sulten, men oppi vindu ville den ikke. Den avkroka seg selv og la seg rett ned på føttene mine, kanskje i vente på neste godbit. Det viste seg absolutt ikke å være børstemark, så etter at Tobias og jeg hadde fotfulgt tunga rundt på grunna en stund, ga vi opp den fisken. Vi tuslet videre til neste strand – godplassen.
Før vi andre hadde kommet i vannet, hadde Einar funnet en svær tunge. Den var og litt på farta, og ikke særlig interessert i agn. Einar ga opp og jeg overtok fisket, med en ferskere børstemark. Fisken la seg med hodet halvt innunder noe grafs, så agnet ble plassert så godt det lot seg gjøre og lyset slått av. Etter litt venting strammet faktisk snøret seg, det var fast fisk. Den dro et par runder i sirkel før den ble løftet og klaska i vinduet. O-lykke. Men…kroket på sida, i skuldra om man kan kalle det det. Doohooh. Den veide 1,3 kg og var 47 cm. På samme strand så vi også et par tunger til, og noen piggvar største på kilon, men fikk ikke mer. På vei hjem stakk vi innom ei strand som ser veldig fin ut men aldri leverer. Den leverte ikke nå heller.
Helt på tampen: en liten rapport fra båtturer på fjorden siste ukene. Noe kan tyde på at fisket muligens (?) ser lysere ut for fremtiden. Det har vært en god del jaging i overflata (makrell – ikke så overraskende eller unormalt), mye leppefisk å få (har for så vidt alltid vært det, men forsvinner sikkert snart i rusene), men det har også vært en del småtorsk (relativt nytt av året, samt litt av fjoråret). Samtlige blir sluppet tilbake, men jeg kan ikke huske sist småtorsken har vært ‘plagsom’ og ‘agntyv’ på meitefiske i fjorden. Det kan jo love bra. Det toppet seg også med en torsk på 1,45 kg (Aksel fikk, ikke jeg). Da trodde jeg nesten ikke mine egne øyne. Denne lukter kysttorsk (har dog ikke DNA-bevis). Mine meitefangstene har likevel ikke blitt like mye å skryte av: blåstål (250 gram) og en makrell (260 gram) tatt på reke ved bunnmeite og oppsveiv.
Til årets meiter:
Tobias: dvergulke 27 gram, mer?
Toffe: sandkutling 2,97 gram, blåstål 250 gram, makrell 260 gram
Einar: veide du noe fisk?
4 kommentarer
Hopp over til kommentarskjema
Eg hugsar ein gong.
Den gong då.
Meitas ein var kvass som få.
No er dei ein skygge av tvil.
Som ingenting får til.
Unntatt kos med sjokolade og te.
Men det er ikkje verst berre det.
Dersom turen er målet
og målet er vagt.
Det Meitas ein driv med no er diverre berre svakt.
Meitas ein,
Kunne lika gjerne het Svein.
Det er ikkje meiting dei driv,
snarare leiting etter liv.
Fin rapport dog. Artig at torsken kanskje har en positiv trend.
Meitas 2, liker seg best på do.
Når dem endelig noe gjør, er det aldri til favør.
På tur hit og dit, men leverer aldri en skit.
Dem trudde dem leverte gott, men vi andre vet at det bare er smått.
Dolker folk i ryggen med kniv, og driver mest med dankeri.
Nei, Meitas 2, dom gjør seg best på do.