Eloi, eloi, lama sabaktani

Flommen kom. Jeg følte et kall og snekra meg en båt. Eller ark som jeg av en eller annen snodig grunn fikk meg til å kalle farkosten. Jeg døpte arken Meite-Marit og kasta loss på leit etter forskjellige skapninger å ha med meg. I et syn så jeg en brennende busk som talte og noen steintavler det var tagga på. Multimediashowet befalte meg å starte med blåkjeften. Snodig at jeg skal ha med meg fisk i arken tenkte jeg, de lider jo ingen nød av at jorda oversvømmes, men jeg protesterte ikke. Man gjør bare ikke det uansett hvor galt det er. Jeg bor jo på Sørlandet må vite. Ute på en kjent plass vippa jeg opp to blåkjeft og den milde brisen som strøk meg over kinnet var et klart tegn på anerkjennelse fra (Michael) Oven. Oppdrag utført. Brisen ble til en bitter kuling da jeg slapp den ene uti igjen og slo den andre i huet. Heldigvis roet det seg da jeg fordømte noen homofile og kasta stein på noen damer som talte uten lov.