Til nordboerne

Joda, det finnes annet enn snø og is. Det heter bart og isfritt. Og det finnes her sør. Nå. Utrolig, ikke sant? Og med det har sesongen for sjøørret så smått blitt sparka i gang. En varmeperiode siste halvdel av februar gjorde at det våknet til liv og selv om det har blitt noen frostnetter i etterkant har sola varma godt på dagtid. Fortsatt må det legges ned litt innsats i å finne fisk og de kan være litt trege, men plutselig ramler man over en fisk eller flere på bettet. Så er hvertfall mine erfaringer etter tre turer i sjøørretens verden. En dag vestover, en dag på stedet hvil og en dag et lite knepp østover. Vestturen ga null fisk, men da var det surt og tåkete. Godt å ha noe å skylde på. Dagen i midten ga en blank, men litt tynn, fisk på 44cm i sol ispedd kald vest/nordvest. Turen som bikket såvidt østover ga derimot 6 fisk i håven og noen napp i tillegg. Sola varmet godt, men i skyggen var det frostrøyk og kalde fingre. En fisk holdt seg under målet, resten var relativt normalfordelt fra 35-44cm. En fjordørret på førr fikk æren av å bli søndagsmiddag. Den hadde artig diett, i magen var 2-3 feite meitemark, etpar sommerfugllarver og grøt av børstemark. Joda, det er unormalt høyt vann og oversvømte grassmarker og jorder veit tydeligvis sjøørreten å utnytte seg av!