Det du nå skal få høre, er en selsom historie jeg opplevde for en tid tilbake. Du vil forstå hvorfor det har vært vanskelig å legge ut en rapport om dette før. Ja, jeg vet at tidsgrensa for å få fisk godkjent i Meitaskonkurranser er å levere en rapport innen førti fulle fjærer etter fangsttidspunkt. Men håper og tror at fisken som nå skal meldes inn kan få et lite amnesti fra regelen. Jeg kan allerede nå si at fisken, en torsk, spiller kun en liten birolle i dramaet som utspilte seg denne dagen på Agdenes, ytterst i Trondheimsfjorden.
For de som ikke har fulgt med i timen eller på Viggo Valles skattejakt, er Agdenes kjent som innseilingspunktet til Trondheim, her fikk tyskeren seile inn i 1940, og Olav Tryggvasson like før årtusenskifte. Uten de største utfordringene.
Den mest kjente personen fra området er likevel kjent fra sportens verden. Ja du skjønner sikkert hvem jeg mener, når jeg nå nevner hjemplassen hans: Lensvika. Utenfor samfunnshuset i bygda, står statuen av bygdas store sønn, den dag i dag. Lang-kailln fra Lensvika. Alle barn i Norge vet instinktivt at navn som: Birger Ruud, Roald Aas, Ole Ellefsæter, Odd Martinsen, Amund Sjøbrænd, Bente Martinsen, Trysil-Knut, Per Bergerud, Harald Grønningen, Knut Storbukås og Øyvind Skaanes, – må være klar til bruk i en hvilken som helst samtale. Om de ikke skal falle helt gjennom, og bli regnet som en person uten allmenn kunnskap og sosiale antenner.
Dette medfører selvsagt utfordringer for de to gode naboene fra Fredrikstad. Den ene uten sosiale antenner, og den andre svensk.
De hadde igjen tatt turen nordover for å fiske på saltvannsisen, uten at det var is. Båtfiske på fjorden ble nødløsninga. De var ute på fredagen 5. mars. Det blåste friskt, men de kom seg ut til flystripa hvertfall. Og der er det torsk på denne tida av året. Ikke som i Nord-Norge, men heller ikke som i Oslofjorden. Undertegnede kunne ikke være med pga skattebetalernes og Bent Høies krav om at barn må ha noen til å passe seg på «skolen».
På lørdagen var det meldt full storm fra vest. Uaktuelt med båtliv da, så valget ble kystmeite på en «lun» plass. Som du sikkert har skjønt, var dette ut mot Agdeneset.
Vi dro fredagskveld. Einar hadde avtalt med ei dame som leide ut sommerhus, at ho kunne åpne en av disse, for oss. Utenfor sesong. Når vi kom fram ble vi møtt av et trivelig par fra bygda Grønningen, like utenfor Lensvika. Det viste seg at vi fikk andre etasje i en bitteliten trønderlån. I 1 etasje hadde paret en vintagebutikk ved navn «Fru Lillas bruktbutikk» eller noe lignende. Av en eller annen grunn maste Einar og Tobias på paret. De ville inn i butikken. Kl 21.30, en fredagskveld, utenfor sesong. Paret åpnet til slutt butta, svært motvillig, men Einar hadde begynt å prate om at han var en berømt advokat, så de turde vel ikke annet. Inne i butikken var det mye gammelt. Ræl vil noen si, andre elsker det. N`Einar og Tobias viste en voldsom interesse for noen utgamle vinflasker og ei morken trekasse det sto «Frydenlund» på. Det viste seg at akkurat de tinga ikke var til salgs. Det ble en god latter blant oss da det viste seg at Tobias ikke hadde hørt om Harald Grønningen. Gubben kunne fortelle meg (E og T var ikke så interessert) at Harald faktisk var født i huset vi skulle overnatte i. Hjemgården hans litt lengre opp i dalen, brant ned noen måneder før fødselen, så mor og far Grønningen bodde i huset disse historiske høstdagene i 1934.
Uansett, natta gikk fint, vi fikk vært vårt rom for en billig penge. Dagen etter pakket vi bilen, av en eller annen grunn hadde vi dårligere plass denne dagen.
Turen til fiskeplassen var uansett ikke lang.
Vi fikk rigget oss opp i det ufyselig været. På gode kast kan en nå store dybder her, og det var på dypet det skjedde først. Tunge napp. Sannsynligvis brosme på mellom 5 og 8 kilo. Etter 20 minutter med jobbing, riggen setter seg fast i bergveggen stadig vekk på denne plassen, satt utstyret til slutt bom fast. Sena røyk. Det var stille igjen, og det gikk kanskje 3 timer uten annen action enn litt smånapping her og der, uten fast fisk.
Så var det fisk hos meg igjen. Denne gangen på ca 40 meters dyp. Fin fisk. Etter litt bergveggstrøbbel kom en smellfeit torsk opp. Klokka inn på 9 kilo blank. Jæskla stas med fangst når det sitter så langt inne.
I mellomtiden hadde det skjedd ting på Grønningen gjestehus. Det trivelig paret fra kvelden før var funnet døde. Slått i hjel fikk jeg vite i etterkant.
Politiet hadde fått melding av en kar som kom helt fra Lillehammer for å hente et gammelt reklameskap fra 50-tallet, det sto Coca-Cola på. Et flott glasskap som framsto som nytt, som de sier i annonsene. Paret ble funnet i underlige positurer inne i bruktbutikken, med en pistol ved sin side. Antakelig mordvåpenet. Den hadde blod på skjeftet. Det var også blodsprut utover et gammelt kassaapparat som sto på den hjemmesnekra disken, ved siden av Coco-Colaskapet.
En politidame fra Orkanger hadde funnet nummeret til Einar på den avdøde fruas mobiltelefon. En Samsung fra 2018. Hun ringte, og spurte noen spørsmål om hvor vi var, og hva vi drev med. Einar var nokså oppjaget etter den telefonen. Tobias virket merkelig avslappet. Jeg foreslo, litt på fleip, at vi skulle stikke. Men, den vitsen falt ikke i god jord hos Einar. Vi begynte likevel å pakke rolig sammen utstyret. Fiskinga gav ikke særlig resultater, og Einar virket overhodet ikke konsentrert lenger. Tobias var kjapt opp med utstyret og var ferdig pakket når vi andre ankom bilen. Samtidig kom også en politibil til stedet. Ei lita, søt politidame og en eldre, grovbygd politimann, med kledelig mustasje, kom ut og begynte å spørre oss om hva vi visste. Einar, som tydeligvis hadde fått et meget godt forhold til det avdøde paret, utbrøt nærmest sint til politifolka: «Jeg gir den som kommer med tips om hvem som har slått i hjel paret 50 000 kroner» Politimannen mumlet i barten. «Det er notert».
Vi ble naturligvis mistenkt, og avhørt. Men verken vi, eller karen fra Lillehammer er til dags dato siktet. Det virker som politiet i Orkland politidistrikt står uten spor, men jeg tror det er mulig å løse dette her med tankens kraft. Jeg har prøvde i over en måned nå, men kommer ingen vei. Kanskje du som leser dette her er en skarpere kniv en jeg?
Einar og Tobias dro hjem igjen søndagen etter. Litt stresset og litt lettet. Det er ikke så ofte noen av oss er i slike situasjoner.
Takk for turen.
12 kommentarer
Hopp over til kommentarskjema
Aiaiaiai, den der var ikke så lett. Men jeg tror n’Einar er syndebukken. Klassisk påskekrim at morderen utlover dusør for å sette lyser på alle andre enn seg selv. Og i sekken har han garantert noen gamle flasker vin, derfor der var dårligere plass i bilen når dere dro enn når dere kom. Gutter, har dere sett de gamle vinflaskene til nnnnn’Einar som Signe ville sagt. Noen mener det er drøyt å drepe for å få med seg ting som ikke er til salgs, men alle veit at en advokat med rosa skjorte og italienske skinnsko ikke har moral.
Grattis med grom kystmeitetorsk og takk for nydelig rapport Even!
Denne var lei å ta, men tror d kan være et samarbeid mellom naboene fra Fredrikstad. Hvorfor skulle de inn der? Tror nok Tobias visste godt om Grønningens fødehus.
Sabla fin historie! Full av bilder og god faktahistorie. Terningkast 6!!
Nydelig!! Ble sittende igjen med mange ubesvarte spørsmål her…. Er det trygt å reise på tur m gutta ???? Herlig gutsing!!
Takktakk. Er som regel trygt, bortsett fra i påsketider. Forøvrig nærmer vi oss å kunne utrope en «årets Sherlock».
Da sier jeg svensken. Advokaten hadde for mange analyser og papirer som måtte gjennomgås før et eventuelt drap. Handlingens mann Tobias orka ikke vente. Var også raskt oppe ved bilen med utstyr når kystmeitingen ble avsluttet av en telefon…
Ahhhhh…. Meget god rapport og påskekrim! Jeg synes det er mye godt i analysene. Støtter begge. Men, tror det faktumet at Tobias ble så til de grader indignert av den hånfulle latteren han mottok etter at han «ikke visste hvem Harald Grønningen var». For det visste han godt! Irritert og bitter for Gunnar Larssons skuffende bronsje i Grenoble i 68 på 30 k, og det sure sølvet bak Norge på 4*10 km gikk han inn for å hevne dette. Den merkelige positurene er selvsagt Bokløv-stil. Merkelig for oss nordmenn, men effektivt- akk så effektivt…
Einar er selvfølgelig også en skurk og rappa både flasker og kasse. Derav den mangelfulle plassen i bilen. Men, drapet har nok svensken stått for! Rein hevn altså.
Mer forvirret enn noengang er jeg nok ikke.
Aldri vært helt trygg på den lille rakkærn med røtter fra overalt. Ble vel advokat en grunn…?
Nydelig lesing, Evengutt?
Svaret på krimmen er: hverfall Einar. Han har opparbeidet en god upper body strenght, etter utallige treningsøkter på hjemmekontoret, når han ikke kom noe vei med «berømt advokat»praten sin, utnyttet han styrken (her kan det være tegn på at Tobias også var involvert). Pistolen var tysk, ww2. Og hvordan kunne han vite at paret var slått i hjel, så tidlig? Her kan det selvsagt diskuteres hvor lang tid «i etterkant» er.
Alt i alt er Holtan årets Sherlock. Mens Chrisjohs vinner Watsonprisen. Tobias skjærer klar, enn så lenge.
Nydelig analysarbeid fra Mats og Endre.
Storveis! Sjelden har dog Sherlock hatt så mange løse tråder hengende å slenge etter en løst sak….
Overkroppsstyrke og Bratteng er to ord som ikke har latt seg kombinere i min hjerne. Men, med opplysningene som kommer i svaret fremstår da det som «litt» mere sannsynlig…
Enig med Buk, her er det noe muffens ute og går.
Einar og overkroppsstyrke må være fake news.