Lygnin resurrected

Etter 6 års fravær fra isen, var det på tide å prøve seg igjen.

I Trøndelag har været vært usedvanlig stabilt i januar og februar. Såpass at folk har kjøpt inn vinterjakker og forede støvletter, som et tillegg til allværsjakka og mokkasinene.

Isen ligger også tjukk på alle kjente sjøisfiskeplasser.

Johan, Torstein og æ dro avgårde, just som i gamle dager, med stopp i Steinkjer for handel av tennvæske, kull og pølser. Denne første lørdagen i vinterferien.

Alt gikk fint. 200 mm bora funka fortsatt. Bare på en av snellene hadde senefordeleren sluttet å bevege seg, og bare en av stengene knakk av sprøhet etter for lang lagringstid. Til og med de gamle alarmene funket helt passe fortsatt.

Hadde helt glemt hvor tungt det var å borre i tjukk is med bredt bor. Heldigvis liker Johan å trene.

Det runna på skatestanga etter ti minutter. For kjapp med tilslaget. 10 minutter senere var den der igjen, nå satt han. Snaue 3 kilo.

Torstein fikk en med samme dimensjoner litt etter. Hadde i tillegg 3 runs til på de stengene. Så skatene er åpenbart der fortsatt.

Torstein fikk også en fin pigghå på rundt 5 kg. Det ble matfisken. Ellers gikk det i småhyser, småhvitting, en knurr. Og når mørket senket seg, og skatene virket forsvunnet, svarthå og hågjel. 7 arter med ganske liten innsats er vi fornøyd med.

Grillen virket også.